Menneskehetens Spirituelle Historie:

Foredrag av: Per Henrik Gullfoss

Unity senteret Møllergata 23. 22. Mars kl. 18.30

Ved siden av å være religionshistoriker er Per Henrik Gullfoss Cand Phil i teatervitenskap fra Oslo Universitet, Tittelen på han ans hovedoppgave, het: Teateret , et speil av bevissthetens utvikling. I dette foredraget samler han et livs erfaring med astrologi, myter, tarot og regresjoner med sin vitenskapelige forskning og intuitive innsikt. Foredraget er for De som ønsker å få en dypere innsikt i sin sjels intensjon og historie helt fra den tid hvor de t ytre univers ble til og frem til i dag.

Vi vil ta en ekstra god titt på de tre templene fra Atlantis og betydningen de har for dagens religion og spiritualitet. Alle religioner og åndelige retninger vi har i dag har sitt utspring i et av disse tre templene. Vi skal se på essensen av de spirituelle retningene vi i dag kaller religion og hva som egentlig ligger i kjernen av vår åndelige søken og erfaring.

Kostnad er kr 50, som frivillig betales i etterkant av foredraget hvis man er strålende fornøyd.

To øyne skaper et bilde.

To tråder skaper en vev

 

En åpen bevissthet vil nå kunne se klarere at virkeligheten befinner seg på to nivåer samtidig. En slik forståelse og innsikt i syntesen av ånd og vår verden av tid og rom vil gjøre alt enklere og mere forståelig. I disse dager vil verdens skjønnhet komme klarere til syne for den som kan se verden slik. En åndelig og en fysisk som er der samtidig. De utfyller hverandre, selv om de kan virke helt forskjellige. Det som er smertefullt og nedstemmende på et av nivåene, kan være vakkert og oppløftende på det andre. Den som søker å forstå det hele vil ha mulighet til å se hvordan de to verdenene er vevd in i hverandre og alltid danser sammen. Den som i mai ser helheten vil få en dypere forståelse av hvilken heltemodig og berikende reise det menneskelige individ foretar.

Trump First.

 

Vi lever i fantastisk spennende tider. Aldri før har humorbransjen fått samme anledning til å løfte våre smilebånd og rungende latter.

En hvirvelvind av en president som hverken er homofil , kvinne eller farget. Og dermed fritt vilt. Som samtidig er en selvopptatt parodi, med angst for å bli oppfatt som han har små hender… Du vet at det noen gang sies at store hender viser til en stor…. KU….nei ikke Ku Klux Klan, men noe som kan komme i klemme hvis vi ikke får stokket beina helt riktig.                Hvilken fantastisk mulighet til å gjenskape stemmingen fra de glade sekstiårene. Vi kan risikere å få fantastisk musikk, hjertelig politisk engasjement og en ny revolusjon som kommer fra et av de mest manipulerte, nasjonalistiske og forvirrede folkene på jorden…… De som har frihet , men ikke aner hvordan de skal bruke den…. De som kan gjøre som du vil og ofte gjør det i nedgravde bunkerser på øde steder.. Ja de kan til og med spise hva de vil og mene hva de vil og spiser seg fetest av alle og stemmer frem en selvopptatt narsissist som president.

La oss holde hverandre ytterst i våre sjelelige energifelt og takke for denne gylne muligheten til å le, protestere og more oss over i neste skritt av menneskehetens utvikling

 

Venus

 

Av: Per Henrik Gullfoss

Denne glovarme planeten som kan smelte både bronse og menneskehjerner er ofte oversett i astrologien. Da går det med menneskene som det gikk for den skjønne Helene og Prins Paris i gresk mytologi. De mistet kontakten med sitt indre kompass og ble så besatt av kjærlighetens uransakelige veier at hele området rundt Middelhavet ble involvert i en krig. Troja gikk under, helter døde som fluer og de fleste kongerikene i området gikk dystre og bisarre skjebner i møte.

Det kom rett og slett av at de glemte at Venus ikke først og fremst dreide seg om jordisk kjærlighet og ære. Når Vårt forhold til Venus i horoskopet er ute å kjøre, og vi i tillegg kobler æresbegrepet til krigerplaneten Mars, så går det lett over stokk og stein, i hvert fall med alle de som står i veien for oss. La oss derfor ta en liten pause fra all denne romantiske kjærligheten og besettelsen og se litt dypere ned og bak de forførende gevantene Venus så ofte skjuler sitt smekre legeme under.

Der finner vi noe ganske annerledes. Vi ser blant annet Athens skytshelgen, den kloke Athene som hadde uglen som sitt hellige dyr. Muligens gir det oss en liten forsmak på at kjærligheten ikke bare gir vinger, Den gir oss også muligheten for visdom og det å se gjennom natten og falskhetens mørke. Men for å få til dette så må vi rett og slett skjære gjennom alle de forførende fantasiene og se den nakne sannhet i øynene. Venus sin viktigste gave i våre liv og som budbringer i horoskopet, er å gi oss etikk, moral og verdighet. Har vi verdi, så får vi verdighet. Men for å forstå hva det vil så å være verdifull, eller bare finne ut hva som er verdifullt for oss, så må vi først få oss noen egne verdier.

Hvordan skaffer vi oss så et velfungerende system av etikk og verdier? N.B. Legg merke til at jeg overhodet ikke nevner moral i forbindelse med Venus sin uimotståelige utfoldelse. Moral hører til under Månen og Saturns sine områder. Moralens voktere vet at deres moral er den riktige og føler seg slett ikke trygge (månen) hvis andre har en annen moral – som for de som oftest er umoral. De lager et sett av vedtatte lover og regler, gjerne i skriftlig form (Saturn), så alle som bryter disse reglene er klar over at de bryter alt som heter god tone og offentlig moral. Det er ikke uten grunn at de ti bud ble introdusert av Moses i begynnelsen av værens tidsalder, og at værens skyggeside er vektens tegn. Det å ha moralske vurderinger og dømme de som ikke følger de skrevne eller uskrevne budene forbindes lett med vektens skyggeside. Men la oss prøve å finne igjen balansen og se om vi kan ta en nærmere titt på gaven som Vektens herskerinne Venus egentlig bringer til oss alle. Det å ha et eget indre kompass, en etisk og balansert holdning til seg selv og sine egne handlinger er rett og slett nødvendig for at et sivilisert samfunn (Vekten) skal fungere. For å opprettholde et samfunn på et visst nivå, kreves det at deltagerne er i besittelse av dette kompasset og en form for godhet for livet.

Vi trenger med andre ord å ha et indre verdisystem som gjør at vi er i stand til å skape et kreativt og godt fellesskap. Venus elsker jo bare å være med sammen med de andre og setter vennskap og god mat like høyt som seksualitet og romantisk kjærlighet. Hun trives jo ikke bare ekstra godt i Vektens sine armer, men hygger seg også noe innmari på Tyrenes polstrede madrasser.

Hvordan utvikler vi så vårt forhold til Venus fra vi kommer ned på jorden? Ser der, har vi helt forskjellige metoder og iblant kan det bli vanskelig for oss å forstå hverandres verdisystem, siden vi jo har Venus i forskjellige tegn og hus. Men heldigvis kommer astrologien inn med glitrende stjerneøyne og gir oss en pekepinn om hva vi skal gjøre og hva andre holder på med.

Venus i Luft

De som er født med Venus i Lufttegn danner seg et verdigrunnlag basert på sin egen bevissthet og personlig vurdering av hva som er rett og galt. Det kan ta litt tid for disse menneskene å få et skikkelig verdisystem helt på plass, siden de må forstå det og velge det for å følge det. Du kan ikke fortelle disse menneskene at sånn er det og slik gjør man bare ikke. De må forstå det og erkjenne det med sin egen fornuft. De kan iblant velge seg verdisystemer som gir de en fordel i øyeblikket, og skjønner ikke helt hvorfor de da iblant blir sittende igjen med en vond smak i munnen. De trenger rett og slett å erfare at empati og medfølelse virker og kjennes bedre en teori og fordømmelse. Disse menneske må med andre ord forstå hva som er sanne verdier og hvordan de kan forme seg et velfungerende verdisystem gjennoms å tenke. De kan lese, snakke, diskutere og fundere seg fremover. På mange måter er det deres sinn som først fanger hva som er de virkelige verdier. Når det er gjort følger handling, følelser og praksis etter. Uten denne forståelsen av HVORFOR noe har verdi blir de famlende rundt i mørket og kan lett rote seg bort i ulogiske og absurde begrunnelser for sine verdier og handlinger eller mangel på sådanne. Men når de først har det på plass, så er de stødige som fjell. De vet hva som er rett og lar seg ikke lokke hverken av falsk moro, smektende følelser eller utsikten til store fysiske belønninger, De har sitt moralske kompass klart oppe i sitt hode og følger med våkne øyne med hvor kompasset peker. Men pass på. Hvis du tror at disse menneskene derfor deler ditt verdisystem, så tar du som oftest feil. De har sitt helt unike og reflekterte sett av verdier som holder deres indre etiske kompass klart og uhindret.

 

Venus i Vann

Hvis du har gjettet at disse menneskene rett og slett føler hva som er riktig, så har du helt rett. Deres verdisystem er basert på hva de føler, og det høres jo fint og kjærlig ut? Det kan være, men følelser er en høyst subjektiv sak og mange har et følelsesliv fulle av arr og motstridende behov og opplevelser. Det er som å føle at jeg både har lyst på isen og samtidig føler at jeg ikke vil ha den fordi jeg blir feit av å spise den, samtidig som jeg også unner de andre å få den isen. Eller jeg føler at jeg vil ha den isen så intenst at det eneste som virkelig har verdi for meg i øyeblikket er å få den isen. Mennesker med Venus i vann trenger å gå et hakk dypere enn sine personlig innlærte emosjonelle reaksjoner for å finne sitt egentlige verdisystem. De må dykke litt lengre ned i sitt hjertes lønnkammer og kjenne etter hva det er de virkelig elsker og hva det er som virkelig betyr noe for dem. Når de gjør det blir de kjent med hva som er subjektivt verdifullt for dem. For mennesker med Venus i vann er alltid det som er viktig noe personlig og individuelt. De bryr seg egentlig ikke å mye om hva andre måtte mene og ønske. Men de trenger å komme ned til den grunnleggende opplevelsen av godhet og omtanke for andre og helheten, som ble nevnt i begynnelsen. Når de gjør det forstår de at det de virkelig setter som den høyeste verdien er det å elske. Ikke det å få det de elsker. Dette har ikke noe med å sette seg selv til side og ofre seg for andre å gjøre. Det er rett og slett forbundet med at det som virkelig gjør dem godt og er verdifullt for dem, må også være basert på en opplevelse av det er til det beste for andre og helheten. Når det er forstått til bunns kan de overraske gjennom å veksle mellom å unne seg selv det de aller helst vil og ønsker, og utvise handlinger av forbløffende uselvisk godhet for andre.

 

Venus i Jord

Dette virker jo ganske enkelt og greit da. Walk your talk og se hva konsekvensen blir. Det er med andre ord praksis som teller. Venus i jordmenneskene blir ikke imponert over hverken de flotte ordene, intensjonene eller følelsene du svømme rundt i. Men de nikker anerkjennende når du omsetter ting til praksis og stevner frem som du snakker. Men se, det er en stor hake ved dette. Som det sies i ordtakene. Hensikten helliger midlet. Eller??? De kan lett bli fanget opp av jakten på resultater, belønninger og gevinster, uten å bry seg så mye med hvordan de kommer frem dit hvor godsakene finnes. De danner seg et verdisystem basert på hvordan ting faktisk er, ikke hvordan det burde vært, eller hvordan de tenker at det skulle vært. Så det store spørsmålet blir. Er det bra bare fordi det virker? Vi kan kanskje si at sansenes opplevelse av virkeligheten er veldig viktig for Venus i jord. Hvis noe er behagelig for øyet, ørene, huden og sanseligheten, så blir det verdsatt. En slik Venus kan bli uhyggelig begrenset og selvsentrert hvis den blir fanget av den ytre virkelighetens behov og normer. Sansenes tilfredsstillelse og en opplevelse av at jo mere tilgang man har på materielle goder, jo mere verdifull er man, kan være en velutstyrt blindvei å rote seg bort i. Her trenger man en dypere forståelse av skjønnhetens natur og den fysiske verdens gaver og velsignelser. Naturen kan være en vei til en dypere evne til verdsettelse av skjønnhet og tilstedeværelse. Kunst og politisk innsikt kan være en annen. Når den virkelige forståelsen av at det alltid er det som skaper mere skjønnhet, glede, gavmildhet og tilstedeværelse i øyeblikket som er det mest verdifulle, så begynner de aller mest praktfulle og fantastiske gavene denne Venusvarianten har å by på å manifestere seg ned i virkeligheten.

 

Venus i ild Venus i ild forbinder ganske enkelt det verdifulle med det som bringer glede. Siden ilden brenner i øyeblikket, kan det lett bli slik at man følger den øyeblikkelige gleden og lar seg lede av impulser og innfall. Venus i ild kan lede til et liv hvor man handler uten å se de lange linjer og konsekvenser. Den er ekspert på det som kan kalles øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, noe som lett kan være i konflikt med den langvarige gleden. Det er som om man har noen penger og kjøper seg en weekendtur på danskebåten, istedenfor å spare til en lengre tur gjennom Toscana i Italia. Gleden kan til tider bli kortvarig og overfladisk og det å brenne ut alt lyset med en gang kan fort føre til mørke og frost ved senere anledninger. Samtidig er det en fantastisk evne til å verdsette alt det som berører hjertet og gjør livet mere levende og rikere. Venus i ild lærer forhåpentligvis med tiden å skille den gleden som løper dypere og er sannere fra den overfladiske og lettvinte. En av gavene Venus i ild kan gi til den som har den i sitt horoskop, er evnen til å følge en dypere intuisjon og se gjennom alt det ytre og inn til den virkelige kjernen av skjønnhet og følelser. Ilden gir forunderlig nok ikke bare tilgang på glede og moro, men åpner også en dør inn til hjertets brennende visdom. Den gir deg en beskjed om hva du virkelig brenner for, Hva som virkelig er verdi og gir dyp og inderlig mening for deg. Når dette har skjedd har Venus i ildtegn forstått at den dypeste tilfredsheten ligger i å gjøre det som er meningsfylt. Når det virkelig har mening og verdi, så kan saker som sut og savn, prøvelser og sorg fort bare bli interessante hendelser og erfaringer som skaper mere dybde og verdsettelse av den ekte gleden.

Barbari og Sivilisasjon

Barbari og Sivilisasjon

Vi lever i en brytningstid hvor verden står og balanserer på en kant mellom en sivilisert og en barbarisk tilstand. Dagens sivilisasjon er sterkt truet både av store folkevandring og av barbarisk vandalisme, ofte utført i navnet til en gud. Kjærlighet til gud og fedreland er ofte den ene halvdelen av det som fører til barbari, den andre er ofte ren frykt, hevnlyst og mangel på mat og trygge livsområder.

Ordet Barbari stammer fra sivilisasjonens vugge. På gresk betydde ordet enhver som var ikke-gresk. Romerne opptok ordet og brukte det om enhver ikke-greker eller ikke-romer. Nå brukes det til å beskrive en vill, grusom og rå person. Et tilsvarende ord som vandalisme stammer også Fra Romerriket. Vandalene var et germansk folkeslag som erobret Roma i 455 og plyndret byen i to uker.

Er sivilisasjonen så sivilisert?

Ofte blir ordet sivilisasjon brukt til å beskrive den herskende klassens system og samfunn organisering, mens alt som truer med å ødelegge og rive ned den eksisterende orden kalles barbari. På mange områder kan det virke som om Romerne selv var vel så barbariske som sine fiender. Forskjellen var kanskje at de prøvde å opprette og opprettholde et større system av orden, samarbeid og utveksling.

Ordene har gjennom sin bruk fått en helt nye og mye dypere mening. Et sivilisert menneske kan forstås som et menneske som ikke bruker vold, som søker løsninger ved bruk av samtaler, kjærlighet og omtanke, mens et barbarisk menneske er et somstyres av sine emosjonelle impulser og dyriske drifter og behov. Det er også mange handlinger og utsagn som et sivilisert menneske ikke vil ta i bruk, mens en barbar stort sett vil ta i bruk enhver metode for å nå sine mål og midler. Vi kan for eksempel i dag kalle mye av de kommersielle forretningslivet for barbarisk. De fleste som skal selge noe vil ta i bruk nesten enhver tilgjengelig metode for å få solgt sine produkter. Som de så ofte sier. Du spiser eller blir spist og man må knuse noen egg for å få en omelett.

I den andre enden av denne skalaen finner vi det som en gang ble kalt adelsmennesker. Adelsmennesker har ikke fått til en tittel, men er mennesker som har en spesielt edel og fin karakter og måte å forholde seg til livet på. I Ibsens stykke Rosmersholm har den urealistiske og visjonære Rosmer en drøm om å gjøre alle mennesker til adelsmennesker. En visjon som ikke ligger så alt for langt unna den visjonen som mange alternativt spirituelle mennesker i dag drømmer om.

Dagens samfunn er på mange måter langt mere organisert og sivilisert en Romerriket noen gang var. Vi har for eksempel enda ikke gjeninført underholdning hvor noen av deltagerne blir drept av andre. Svært mange av dagens samfunn har avskaffet dødsstraff og behandler sine syke, uføre og fattige på langt bedre måter enn man kunne ha håp om i Romerriket. Samtidig knaker hele den «siviliserte» verdens system i sammenføyningene. Den som er bygd opp, først gjennom nasjonalstaten og den industrielle revolusjon, og så gjennom innføringen av velferdsstaten og global samhandling og organisering.

Frem og tilbake er dobbelt så langt

Den menneskelige samfunn har i sin utvikling hele tiden vært preget av denne vekslingen mellom det barbariske, det siviliserte og det edle. Vi står i dag foran to store og nye utfordringer og muligheter som vil kunne flytte denne prosessen opp på et helt nytt nivå. Den ene utfordringer kommer fra den digitale virkelighet. Mange av dagens jordmennesker lever en stor mengde av sitt private, sosiale , forretningsmessige og fritidsliv gjennom en mobiltelefon eller et annet redskap fra den digitale verden. Samtidig er vår industrielle produksjon og bruk av velferdsgoder på et så høyt nivå at det i sterk grad påvirker og truer med å endre jordens klima og økosystem. På den ene siden har vi en dør til en helt ny virkelighet. På den andre siden blir det tydeligere og tydeligere at vi selv har innflytelse og makt til å påvirke ikke bare våre egne liv og nære omgivelser, men også planeten sett under ett. Den nye situasjonen krever dermed at vi kan håndtere en tilgang på informasjon og mulighet til å leve livet i en digital virkelighet, samtidig som vi må håndtere vår nær guddommelige makt til å kunne utslette oss selv og mye av livet på planeten.

 

Løsning og problem hånd i hånd

I skrivende stund er en av de tingene som gjør at verden ikke får tatt skikkelig tak i hverken sine digitale eller økologiske utfordringer at den preges av et globalt barbari. En «meningsløs» terror feier over planeten, hvor krigende parter tar i bruk alle metoder som barnekrigere, selvmordsbombere og summarisk henrettelse og voldtekt av sine motstandere. Krigerbander med erklærte gode intensjoner tar gjerne i bruk metoder som menneskesmugling, narkosalg og utpressing for å få gjennomført sine mål. Vi lever med andre ord i en tid hvor vi ser en voldsom oppblomstring av et barbari svært mange mennesker i den vestlige verden trodde menneskeheten hadde lagt bak seg. Dette fører til mye fortvilelse, motløshet og tristhet hos mange av de som har drømt om en ny og bedre verden.

Svært mange av de som er på utkikk etter en løsning prøver å løse dagens problemer ved hjelp av gårsdagens svar og metoder. Det halter seg frem, men det fører ikke til noen virkelig løsning. Det er to store utfordringer som må tas tak i hvis vi skal ta et sprang fra denne evinnelige vekslingen mellom barbari og sivilisasjon og innføre en sivilisasjon som ikke er barbarisk. Så den slipper et endelikt hvor den blir revet ned av det den har prøvd å undertrykke i seg selv.

Det ene er en fordeling av goder hvor alle jordens mennesker får tilgang på nok mat og sted å oppholde seg slik at de kan leve i trygghet for sult, nød og krig. Dette er den ene halvdelen av utfordringen som svært mange ser og er på god vei til å finn løsninger på. Vi forstår i det minste problemet og har tilgjengelig redskaper til å få gjort noe med det. Det eneste spørsmålet her er om de barbariske, grådige og fordømmende er de som får den avgjørende hånden på rattet, eller om de som har mere oversikt og klarhet vil få sterk nok innflytelse.

Den andre store utfordringen ligger dypere gjemt under overflaten. Mennesket lever ikke av brød alene, De krever også en mening med sine liv. Det er til tider både skremmende og uforståelig for et individ at det er født inn i en verden som hele tiden forandres, og som det selv skal dø fra om ikke så mange årene. Det ser hele tiden at andre mennesker, dyr, trær og alt somfinnes er en elv som renner ustoppelig mot den fysiske døds port. I en slik situasjon vil de fleste mennesker, hvis de ikke er så opptatt med å overleve at de ikke har tid til annet, tenke på hva som er meningen med dette livet.

Sjelens sang

Som nevnt er svært mange av de mest barbariske handlinger vi har sett utført i navnet til en eller annen gud. Det kan være tortur, heksebrenning, nedslaktning av hedninger, voldtekt og drap på urene kvinner, sprengning av abortklinikker e.l. De hellige krigene har lett en tendens til å bli de skitneste og mest barbariske av alle kriger. Siden meningen og ansvaret for handlingen tas ut av menneskenes hender og legges i hendene på en eller annen maktgal eller hevnsyk gud.

Det er ganske enkelt å forstå dette problemet. Like viktig som mat og næring er for kroppen, like viktig er mening og en kontakt med den åndelige dimensjonen av livet for sjelen. En sunn sjel i et sunt legeme er en utmerket start for å skape en ny type sivilisasjon. Men det holder med andre ord ikke med et sunt legeme. Det holder ikke at det er nok mat og en viss trygghet. Sjelen må også være sunn. Å fornekte at vi har en sjel er omtrent like sunt for menneskets forståelse av meningen med livet som å fornekte at undertrykkelse, utnyttelse og ødelagt eller manglende mat er usunt for kropp og sinn.

Løsningen på denne utfordringen er egentlig ganske enkel. Vi kan begynne med å ta bort de åndelige tyrannene, som bruker sjelens behov for mening som en metode til å få makt over andre. På samme måte som de som bruker folks behov for mat og det nødvendige for å overleve til å utnytte andre og skaffe seg egne store fordeler. Et apropos: Er det ikke ille at vi i våre dager har begynt å bruke som et positivt ord at vi skal utnytte ressursene og arbeidskraften og alt som er tilgjengelig. Du gjør ofte det samme mot din egenkropp. Utnytter den til den ikke orker mere også klager du over at den blir syk og streiker.

Det andre steget er å anerkjenne at vi har en sjel. Dette arbeidet har startet bl.a. gjennom forståelsen av at jorden er en helhetlig og levende organisme, som vi er en del av. Dette at vi er en del av en større helhet blir av noen redusert til et rent biologisk fenomen, på samme måte som våre tanker, følelser og bevissthet reduserer til et rent kjemisk og biologisk fenomen.

Det som skjer med dataglobaliseringen av vår verden er at stadig flere mennesker begynner å leve stadig større deler av livet sitt i det vi kan kalle en virtuell virkelighet. Det medfører at skillet mellom det vi kaller den faktiske ytre virkelighet og den virtuelle virkelighet viskes ut. Denne åpningen av det indree landskap mot andre måter å se og erfare virkelighet på vil samtidig være en døråpner til å forstå og erfare mere av sjelens tilstand og den verden den befinner seg i. Det vil etter hvert bli like naturlig å tenke seg at vi har en sjel som lever et evig liv i det som for oss nå kan beskrives som en virtuell virkelighet, som at vi har en kropp som lever i denne fysiske verden i et enkelt liv. Det vil bli like naturlig å tenke seg at sjelen etter døden er klar for et nytt «spill», som at figuren på databrettet kan gjenoppstå etter at den er utslettet.

Men de åndelige farene er selvfølgelig like store og utfordrende som de materielle i denne overgangsfasen. Vi kan bli så opptatt av det ytre, forbruket og tingenes fremtredelsesform og tilgjengelighet, at vi ødelegger våre egne kropper og planeten i et gedigent og ustyrlig forbruk. På det åndelig planet kan vil bli like overfladiske og fanatiske og miste kontakten med vår sjel gjennom å flykte unna en dypere opplevelse av vår sjels mening gjennom å fortape oss helt i den virtuelle virkelighet og glemme at vi faktisk er her i den fysiske verden med en individuell sjel som tørster etter mening, ikke etter å bli underholdt. Noe av de aller verste som er i ferd med å skje er når vi blander sammen våre vrangforestillinger av den virtuelle virkeligheten og projiserer de ut på verden. I vår virtuelle virkelighet finnes det ofte lover og regler som er skapt av andres eller vår egne barbariske tankegang og følelsesliv. Når vi overfører den til den ytre virkeligheten kan det medføre handlinger og gjerninger av en så grov og forferdelig natur at det nesten er umulig fatte. Det kan gjelde så vel for pedofile overgripere, som i sin virtuelle virkelighet tror de elsker barna, som for religiøse terrorister, som av kjærlighet til sin gud dreper helt uskyldige i fleng.

Men den samme kraftensom kan skape det uhyrligste er også den kraften som kan skape det vakreste. Forvrengt sjelelig mening og kjærligheter antagelig det mest destruktive vi mennesker har tilgang på. Som Shakespeare sa:. Mennesket er et utrolig vesen, I stand til det edleste og mest fantastiske, men også det mest forherdete og grusomste. Det å tro at noe gir dyp mening, en mening som strekker seg ut av nåtiden, gjennom fremtidene inn i evigheten er den sterkeste kraften vi mennesker har tilgang på. Den kraften finne si deg og er din. Ta tak i den og sørg for at du gir den en riktig retning med både sjel og legeme. Tenk som Rosmer på Rosmersholm at vi alle har mulighet i oss til å bli adelsmennesker. Se at du har mulighet til det, og se at det frøet finnes i alle rundt deg. Fortell ikke andre hvordan deres fullvoksne sjel skal være, men så et frø eller gi en frukt til deres sjels vekst. Ikke minst husk at du er en hel og udødelig sjel i et legeme som hele tiden er i samspill med de lover somgjelder for fysiske legemer på jorden. Det er ganske enkelt. Jo mere du ser at din dypest mening på en eller annen måte er å bring e himmelen til jord, så begynner du å forflytte din bevissthet oppover slik at du kan begynne å stå med føttene på jorden, men din bevissthet godt planten i åndens og sjelens rike.