BEVISSTHETENS POTTEMAKERI

Vil du høre sannheten?

Eller har du dine mening om sannhet klart og sterkt foran deg?

Vil du kanskje helst fortelle meg sannheten?

Av og til tror vi at vi har kommet frem til svaret. Endelig har vi forstått og det kjennes bra.

Men så glipper det hele og man blir lei seg når det fine byggverket raser sammen og du plutselig ikke har svaret lengre.

Det er vidunderlig deilig å ha klare meninger. Å vite forskjell på rett og galt og besitte sannheten om hvem som egentlig har rett til å terrorisere andre og hvem som ikke har det. Er Israelere i sin gode rett når de forsvarer seg mot sinte palestinere med bomber og bygging av murer? Er palestinere i sin gode rett når de forsvarer seg med de midler de har til rådighet?

Denne lille svingturen innom Israeler og Palestinere kunne like gjerne vært tatt innom alle steder hvor man må gjøre seg opp en mening. Burde Norge være med i EU……bør potetprisens senkes og oljeprisen settes opp. Er det bra med flere gullerøtter om vinteren og fint med global krise så vi kan finne nye energiformer.

Er mennesket en forbannelse for planeten, som holder på å ødelegge den?

Er mennesket en ubetydelig liten skapning som bare er ett kort innslags i planeten jordens vekst og utvikling?

Eller kanskje utviklingen av menneskets bevissthet og vår evne til å gjenkjenne vår guddommelige essens er det største som skjer på planeten og målet for skapelsen og universets utfoldelse?

Det er deilig å ha meninger og føle at man er på rett vei og har funnet svaret på mange av livets spørsmål og gåter. Å være uten meninger føles ganske menings-løst. Samtidig er det jo klinkende klart at alle meninger og sannheter bare lever en kort stund. Ibsen stipulerte en sannhets levetid til 20 år, noe som jeg tror er ganske raust.

Mange åndelige retninger snakker varmt om at man skal ut av det mentale tankefeltet

(get out of one’s mind –på norsk kunne vi kanskje snakke om å gå fra konseptene), leve i øyeblikket og i det hele tatt utforske tomrommet (the void). Tanker og meninger er dermed noe man skal unngå………og det er en mening mange åndelige veiledere har til felles….

Man kan også se på tanker og bevissthet som ett verksted for å skape vakre ideer og muligheter, ikke som ett sted hvor du skal finne frem til ett endelig sluttprodukt.

Vi mennesker er til tider besatt av tanken på å bli ferdige med alle spørsmålene og finne det endelige svaret og den absolutte løsning. Mennesker som tror de har det endelige svaret og har kommet frem til den varige løsningen er ofte fanatiske. Det kan veksle fra å ha funnet den ultimate slankekuren, til å vite hvilken religion som er den eneste rette, til Hitlers endelige løsning på det han kalte jødeproblemet. Heldigvis finnes det ingen endelig løsning.

Det kommer av den enkle kjensgjerning at livet og den skapende kraft er i evig forandring og bevegelse. Til hvert eneste spørsmål finnes det ett svar. Men svaret er alltid kimen til ett nytt spørsmål. Slik fortsetter den evige skapende utfoldelsen og veksten som vi mennesker er en del av. Man kan undres på når man vil bli ferdig. Når er jobben gjort, når har jeg lært alt jeg skal, når blir jeg opplyst, når kan jeg tre ut av reinkarnasjonssyklusen og få hvile?

Puuh…. Mange spørsmål … og mange svar. Men vi blir aldri ferdige…. livet er evig….og dermed endeløst ekspanderende og nyskapende…tror jeg da.

For meg er denne tanken kanskje den aller vakreste jeg har for tiden……. at livet aldri blir fullbyrdet. Det vi kaller Gud og essens er i evighet utfoldende og nyskapende.

La oss leke litt med ordene, meningene og bevisstheten og se på tankene som ett pottemakerverksted.

Det er en stor linje som strekker seg fra evighet til evighet. Den tegnes også som en sirkel, eller en slange som biter seg selv i halen. Inne i denne linjen som er livets uendelige mangfold leker mennesket seg med det vi kaller, tanker, bevissthet og viten/oppmerksomhet.

I alkymien snakkes det om ett urstoff som heter Prima Materia.. Det var råstoffet alkymisten skulle bruke til å fremstille sjelens gull. La oss leke med tanken på at Bevissthet er Prima Materia. Ikke slik den fremstår i dine tanker og dine meninger, men slik bevissthet finnes som tilstedeværende essens i alt. Denne bevisstheten er tilgjengelig for alle og det mest vanlige som eksisterer. Å gjøre arbeidet med å tenke og utvikle seg til et bevisst individ blir dermed alkymistens arbeid med å forandre prima materia til sjelens gull. Det spennende er at samtidig som Prima Materia er ett stoff utenfor alkymisten, på samme måte som bevissthet eksisterer utenfor oss, så er Prima Materia også det alkymisten er laget av! Alkymisten er med andre ord både Prima Materia(bevissthet) og den som forvandler grunnstoffet (bevissthet) til sjelens gull. Vi kan her kalle sjelens gull for den diamant som fremkommer når et individ oppnår en tilstand av det vi kan kalle ren og lysende bevissthet, som kan beskrives som å være opplyst.

Dette med tanker og bevissthet er så grunnleggende fordi kvantefysikk og nesten all åndelig forståelse tar utgangspunkt i at bevissthet skaper virkelighet. Hva vi tenker og tror og ser for oss er med andre ord bestemmende for hva som finnes. Og hva som vil komme. Når det i bibelen står at gud sa de første ord, bli lys og det ble lys…..så tyder jo det( for den som legger noen betydning i myten om en gud som har skapt universet) på at bevisstheten var den opprinnelige materie og årsak (prima/første -materia/substans) til alt som finnes.

La oss tre inn i bevissthetens pottemakerverksted og hilse på pottemakeren. Det er deg som dreier på livets dreieskiver og skaper de mer eller mindre vaklevorne og vellykte byggverk av tanker og meninger. Du kan klage over for dårlig utstyr og at du aldri får fritid, men er fanget i tankenes pottemakeri døgnet rundt. Eller du kan elske å være der og fryde deg over alt du lager. Du kan mene at dine produkter er bedre og finere enn alle andres. Og at bare du har de rette meningene, med den rette fargen og fasongen. Og husk det er ikke bare dine tanker og meninger du har ansvaret for som pottemaker. De leirkar og krukker du fremstiller bruker du til å skape utforme ditt liv.

Det kreative arbeidet du gjør med tankene skaper ikke bare meninger og holdninger, men er grunnlaget for den virkelighet og de opplevelser du har i denne verden.

Vi skal se på tre forskjellige vinklinger vi som pottemaker kan ha på oss selv og vårt arbeid.

Vi kan identifisere oss med produktene. Vi tror vi er våre tanker og meninger.

Vi ser oss som keramikeren og tenkeren, som skaper stadig nye produkter, men som samtidig både har en klar formening om hva som er riktig og feil for en pottemaker å gjøre.

Vi kan se på leiren (bevisstheten) som det som er der og skaper krukkene. Leiren er det evige materialet, på samme måte som bevisstheten, og vi er bare det redskapet leiren bruker i øyeblikket for å ta form og få et spesielt uttrykk. Vårt arbeid er ikke å skape, men å la skapelsen strømme gjennom oss.

Første stadium.

Våre tanker og meninger gir oss en følelse av hvem vi er.

På ett ganske tidlig stadium har vi overtatt våre foreldres lille pottemakeri. De har lagt inn våre tanker og meninger på den harddisken vi kaller hjernen. Vi tror at vi faktisk mener de tingene som vi har blitt lært opp til å mene og som våre foreldre og andre foresatte enten har fortalt oss at er det vi mener, eller det riktige å mene.

Ikke bare har vi overtatt våre forgjengeres lille tankebedrift, vi er også blitt fortalt att det er vår egen bedrift og at vi faktisk får vår identitet og var personlighet gjennom å ha akkurat de krukkene som vi har skapt og stiller ut. Vi har ikke bare tanker og meninger, neida;

Det er våre tanker og meninger som forteller andre om hvem og hvordan vi er.

Det er like begrensende å tro at man er sine tanker og meninger som å tro at man er leirkrukkene man har laget i pottemakerverkstedet. Vi går ofte ett skritt videre fra å gjenskape de samme krukkene som våre foreldre lagde. Vi finner kanskje på nye design og skaffer oss egne meninger og tanker. Resultatet av denne kreative skapelsesprosessen gjør oss veldig ofte enda sikrere enn før på at vi er våre meninger. Vi har jo til og med skapt/tenkt dem selv og gitt de et helt unikt og personlig uttrykk. Dette må da virkelig være oss, siden vi har tenkt det helt på egen hånd!

Mange av oss har en tendens til å identifisere oss med meninger og tanker. Gjennom å gjøre det låser vi oss fast i fortidens ideer og definisjoner. En tanke og en mening kan være et nøye gjennomtenkt og vakkert utarbeidet kunstverk, eller noe vi har slomset sammen. Det kan være ett uttrykk for hvem vi var når vi skapte denne meningen, og som sådan si noe om vår sanne natur og essens. Men vi er like lite våre meninger som en pottemaker er sine krukker. Når vi tror vi er våre meninger ender vi opp med å bli kjedelige og fastlåste individer som tror vi har de fleste svarene. En del av barnets skjønnhet og visdom er nettopp at det har langt mer undring og spørsmål enn det har svar.

Det kan være fint å ha gjort seg opp en mening og ha hatt en tanke. Men her og nå i dette øyeblikket er alle tanker jeg har hatt fortid.

Det er åpenheten for den ukjente sannhet som gir tilgang på det som kalles ren bevissthet.

Akkurat som det er åpenheten som gjør at pottemakeren kan gi slipp på sine gamle krukker og være i stand til å skape nye og enda vakrere modeller og kunstverk.

Vi har alle tatt det som var Prima Materia /den ubearbeidede bevissthet og skapt tanker og meninger. Hvis vi blir sittende fast i de skapte definisjonene, tankene og meningene blir pottemakerverkstedet ett fengsel hvor vi gjentar oss selv til det kjedsommelige.

Tankene overtar for bevisstheten og vi blir gamle krukker med sur eddik istedenfor livgivende nye vin/bevissthet som strømmer fra kilden. Det vi kaller det ensomme egoet er fanget i dette tankefengslet. Det egoet er krukken som er ferdig formet og derfor føler det seg ensom og adskilt fra bevisstheten (leiren/Prima Materia). Det er heller ikke greit når krukken begynner å bli gammel og sprukken og snart er ubrukelig og moden for avfallsdynga.

På dette nivået av bevissthet er det å være nyttig og å ha rett og vite svaret veldig viktig. Vi føler oss i slekt med de som er enige med oss og er i konflikt med de som har andre meninger. Vi føler oss gjerne truet av å ikke vite svaret eller av tanken på at andre skulle tro vi var dumme og uvitende. Det å ha mange flotte og imponerende leirkrukker gir oss verdi. Noe som er ganske logisk siden vi tror vi er våre tanker og meninger (leirkrukkene) og ikke den som har skapt dem (den individuelle bevissthet).

All åndelig vekst stopper opp når vi fanges av å være leirkrukkene og tror at vi vet svarene. Som vi skal se er bevissthet en åpen tilstand, ikke ett definert svar.

Annet stadium

Her er vi kreativt tenkende. Vi er ikke meningen, men den som har en mening. Vi kan skifte og forandre holdninger og meninger, samtidig som vi fortsatt kan være knyttet til våre ideer og tanker, som en krukkemaker er knyttet til sine kreasjoner.

Når vi tar ett skritt tilbake fra både følelser og tanker får vi mulighet til å observere oss selv. Pottemakeren tar en pause og ser på krukkene sine og undrer på om han vil gjøre noe nytt og annerledes.

Hvis vi er strålende fornøyd med våre tanker og følelser kan vi med et lystig smil fortsette produksjonen.

Det å bli oss bevisst at vi ikke er våre tanker og følelser, men er skaperen av dem, gir oss mulighet til å forandre oss og skape noe nytt.

Vi er ikke lengre bastet og bundet til våre meninger.

Vi frigjør oss fra identifikasjonen med våre tanker, men er fortsatt identifisert med den som har tankene og følelsene.

Jeget kan være fanget av å måtte beundres av andre for sine geniale og flotte tanker og meninger, på samme måte som en keramikers ego kan være avhengig av hva andre måtte mene om produktene hans/hennes.

På dette stadiet av bevissthet begynner vi å ane noe som lett synes som et paradoks og selvmotsigelse. Vi er ikke bare enten pottene (tankene/meningene) eller pottemakeren (den kreative tanke). Vi er også leiren (bevisstheten) som krukkene lages av. Det er vanskelig for jegets bevissthet å forstå at den faktisk ikke bare er en jegbevissthet, men også den substans som bevissthet formes av (leiren/Prima materia). Hvordan kan vi være noe som er fullt og helt i seg selv (leiren), og samtidig være den som skaper med dette materialet (pottemakeren) og også resultatet (krukkene).

Det fantastiske med dette stadiet er at vi får anledning til å utvikle en helt ny form for selvbevissthet. Vi kan observere oss selv og stille oss kritisk til våre egne tanker og meninger, samtidig som vi kan være knyttet til dem og forsvare dem med nebb og klør.

Svært ofte når man snakker om tanker og følelser i forbindelse med åndelig utvikling, snakker man om hvor slitsomme tankene er og hvor vanskelige alle følelsene er.

Det er klart at hvis du ikke liker pottene og de forskjellige sakene dine tanker og din bevissthet skaper, så trives du ikke på verkstedet, men føler deg fanget i ditt eget sinn og forfulgt av dine egne negative tanker. Mange åndelige mennesker går den åndelige vei fordi de føler seg så utilfreds. Lidende og fanget i den fysiske virkelighet og sitt eget egos begrensning. Det er ofte kriser i bevissthetens pottemakeri, eller generell misnøye og utilfredshet som fører til søken etter det åndelige.

Men det finnes også de som har stor kjærlighet til sin egen bevissthet som ser veien mot det åndelige som en naturlig forlengning av sin individuelle tilværelse og en spennende åpning mot noe enda større og rikere enn det som allerede er. Det er faktisk mulig å være uhyre fornøyd med de produktene som bevissthetens pottemaker produserer.

Jeg er iblant forbløffet over å legge merke til at mange åndelige veileder som sier at man skal slutte å tenke har så mange geniale innsikter og så klar bevissthet.

Det er kanskje ikke det å tenke de egentlig snakker om at man skal slutte med.

Det er kanskje bare troen på at man er sin tanker og meninger

(krukkene i pottemakerens verksted).

Eller kanskje også troen på at man er den som tenker og lager krukkene?

Kanskje er åndelig klarhet bare å slutte å identifisere seg med sine tanker og meninger?

Det tredje stadiet

Her er man blitt bevissthet. Man er ikke sine meninger, ei heller den som har de. Man er blitt bakteppet meningene utfoldes gjennom. Noen prøver å formidle hva dette er gjennom å si at man blir tenkt.

Ta ett skritt tilbake i dine tanker og kjenn på pusten din. Er du denne pusten?

Uten pust ville du opphøre å eksistere som ett fysisk individ. Så er du pusten?

Å tro at du er pusten er som å tro at du er krukkene i bevissthetens pottemakeri.

Pusten kan ikke adskilles fra deg, men du er ikke pusten. Er du ikke også den som puster? Dette er som å være pottemakeren. Du er den som skaper tankene og meningene, du er den som puster.

Så gjør ett lite eksperiment. Prøv å stopp å puste. Hvis du klarer det og fortsatt er i stand til å fortelle meg om det så ta kontakt. Da har du funnet en sannhet og en innsikt som er hinsides de meningene jeg prøver å sortere ut i mitt pottemakeri i dag.

Hvis du er den som puster bør du kunne bestemme deg for å la det være for en times tid.

Men du er ikke bare pusten eller den som puster. Du er den som blir pustet.

Du er ikke kun din mening, eller den som har meningen.

Du er ikke bare tanken eller den som tenker, du er selv det som tankene strømmer gjennom og samtidig strømmen som skaper tankene.

Tenk deg at du ikke bare er filmen, ei heller filmens skaper eller den som sitter og ser på den. Men at du er lerretet filmen utspilles på.

Tenk deg så at dette lerretet ikke er noe fysisk. Men ett slags åpent rom. Tenk deg at denne filmen vi snakker om er tredimensjonal. Det er som mange prosjektører og lyskastere rettes mot ett punkt i rommet og der de møtes oppstår et tredimensjonalt bilde.

Tenk deg at dette faktisk er slik den virkeligheten du lever i som vi kaller den tredimensjonale verden oppstår.

Det er kanskje feil, kanskje bare en ny leirkrukke, eller en ny lek?

Men sett i fra ett åndelig perspektiv hvor vi vet at alt er vibrasjoner og frekvenser og at alt egentlig skjer i det vi kan kalle ett åpent rom, så er denne beskrivelsen av virkeligheten kanskje den mest realistiske og beste vi har tilgjengelig for øyeblikket. Alt er en illusjon, fordi det bare er en midlertidig samling av dansende partikler og lys som skaper ett bilde vi kan oppleve. Og hva er den grunnleggende substans som har skapt disse partiklene/lyset.

Så langt min bevissthet kan strekke seg kan jeg ikke se annet enn at det er bevissthet som er den opprinnelige substans som skaper disse partiklene.

Filosofen Descartes hevdet en gang å kunne bevise menneskets eksistens gjennom uttalelsen: Jeg tenker derfor er jeg (je pense donc je suis)

På samme måte har jeg fullbyrdet en sirkel og latt slangen bite seg i sin egen hale når jeg hevder at det er bevisstheten som gjør det mulig for meg å se at bevisstheten er alle tings opprinnelse.

Tenk deg at du strekker bevisstheten mot denne forståelsen. Du er ikke bare tankene og meningene, eller den som skaper de, men faktisk er du selve den åpenheten som gjør at du kan tenke nye tanker og forme meninger og konsepter.

Du er ikke lengre fanget av tankene og meninger. Du kan være i åpenheten og rommet bak tankene og meningene. Samtidig kan du leke deg med å være den som tenker og former ideer og utfolder det vi kan kalle individuelle bevissthet. Du kan også leke deg og fryde deg over produktene du har skapt med dine tanker og meninger.

Jeg kan leke meg med å se disse ordene og denne artikkelen som du leser akkurat her og nå på denne måten. Det er en leirkrukke jeg har laget. Den er et uttrykk for min mening og min

tanke, slik den var når jeg skapte den. Men jeg nekter å forsvar den og si at slik er virkeligheten….og hvis du knuser den og sier at jeg har tatt feil.. så blir den som et indiansk sandmaleri…. Blåst bort rett etter at den ble til mellom to vindpust fra tankens blåsebelg.

Jeg kan også fryde meg med å være pottemakeren. Jeg er faktisk ganske fornøyd med å ha skapt denne artikkelen. Selv liker jeg tankekrukken du sitter og drikker mine meninger fra. Jeg synes den er fin og har mange morsomme detaljer, samtidig kan jeg sikkert skape noe enda bedre og vakrere en annen gang… men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med akkurat disse ordene, tankene og meningene som jeg har brukt til å skape denne artikkelen med.

Jeg kan også fryde meg over bevisstheten om at det er selve universets ånd og den skapende bevissthet som har blåst gjennom meg og gitt meg mulighet til å oppleve og formidle alle de tankene og ordene som står i denne artikkelen. Jeg er bare lerretet universet utfolder seg gjennom. Jeg blir pustet og som sådan er denne artikkelen perfekt og feilfri. Samtidig er den bare et uttrykk for bevissthet slik den kan utfolde seg når man ser den utfolde seg som en film over et lerret. Om bildene du ser er forvrengte og uklare, skurrende med en forferdelig dårlig historie og et elendig manuskript……er det du som må bestemme….. dette er bare bevissthet slik den utfolder seg gjennom meg akkurat her og nå…. Og hva du mener om det og tenker rundt det er bare bevissthet slik den utfolder seg gjennom deg akkurat her og nå.

Spørsmålet blir kanskje bare hva har du tenkt å bruke denne leirkrukken/meningen til…

… det usanne trer bare frem når man sier/tror at leirkrukken er noe den ikke er…. når man har en mening som utgir seg for å være noe helt annet enn det den er….

Selv er jeg av den oppfatning at tanker og bevissthet er en fantastisk gave og ikke bare prima materia, men hele bakteppet for den unike opplevelsen vi kaller livet og tilværelsen.

At bevisstheten gjennom det individuelle får et fokuspunkt er for meg som om en stråle av energi samles og foresterkes gjennom en linse og slik kan gis en skjønnhet og et fargespill som er helt unikt og enestående.

Det er vakkert å ha skapt tanker og meninger.

Det er vakkert og en velsignet opplevelse å være den som skaper med ord, tanker og bevissthet.

Det er vakkert å være den som bevissthet, tanker ord og meninger beveger seg i og utspilles gjennom.

La oss et lite øyeblikk dele den magiske undringen og store gleden over at bevissthet finnes og har skapt dette lekne universet hvor vi skaper og blir skapt gjennom bevissthetens utfoldelse.