Barbari og Sivilisasjon

Barbari og Sivilisasjon

Vi lever i en brytningstid hvor verden står og balanserer på en kant mellom en sivilisert og en barbarisk tilstand. Dagens sivilisasjon er sterkt truet både av store folkevandring og av barbarisk vandalisme, ofte utført i navnet til en gud. Kjærlighet til gud og fedreland er ofte den ene halvdelen av det som fører til barbari, den andre er ofte ren frykt, hevnlyst og mangel på mat og trygge livsområder.

Ordet Barbari stammer fra sivilisasjonens vugge. På gresk betydde ordet enhver som var ikke-gresk. Romerne opptok ordet og brukte det om enhver ikke-greker eller ikke-romer. Nå brukes det til å beskrive en vill, grusom og rå person. Et tilsvarende ord som vandalisme stammer også Fra Romerriket. Vandalene var et germansk folkeslag som erobret Roma i 455 og plyndret byen i to uker.

Er sivilisasjonen så sivilisert?

Ofte blir ordet sivilisasjon brukt til å beskrive den herskende klassens system og samfunn organisering, mens alt som truer med å ødelegge og rive ned den eksisterende orden kalles barbari. På mange områder kan det virke som om Romerne selv var vel så barbariske som sine fiender. Forskjellen var kanskje at de prøvde å opprette og opprettholde et større system av orden, samarbeid og utveksling.

Ordene har gjennom sin bruk fått en helt nye og mye dypere mening. Et sivilisert menneske kan forstås som et menneske som ikke bruker vold, som søker løsninger ved bruk av samtaler, kjærlighet og omtanke, mens et barbarisk menneske er et somstyres av sine emosjonelle impulser og dyriske drifter og behov. Det er også mange handlinger og utsagn som et sivilisert menneske ikke vil ta i bruk, mens en barbar stort sett vil ta i bruk enhver metode for å nå sine mål og midler. Vi kan for eksempel i dag kalle mye av de kommersielle forretningslivet for barbarisk. De fleste som skal selge noe vil ta i bruk nesten enhver tilgjengelig metode for å få solgt sine produkter. Som de så ofte sier. Du spiser eller blir spist og man må knuse noen egg for å få en omelett.

I den andre enden av denne skalaen finner vi det som en gang ble kalt adelsmennesker. Adelsmennesker har ikke fått til en tittel, men er mennesker som har en spesielt edel og fin karakter og måte å forholde seg til livet på. I Ibsens stykke Rosmersholm har den urealistiske og visjonære Rosmer en drøm om å gjøre alle mennesker til adelsmennesker. En visjon som ikke ligger så alt for langt unna den visjonen som mange alternativt spirituelle mennesker i dag drømmer om.

Dagens samfunn er på mange måter langt mere organisert og sivilisert en Romerriket noen gang var. Vi har for eksempel enda ikke gjeninført underholdning hvor noen av deltagerne blir drept av andre. Svært mange av dagens samfunn har avskaffet dødsstraff og behandler sine syke, uføre og fattige på langt bedre måter enn man kunne ha håp om i Romerriket. Samtidig knaker hele den «siviliserte» verdens system i sammenføyningene. Den som er bygd opp, først gjennom nasjonalstaten og den industrielle revolusjon, og så gjennom innføringen av velferdsstaten og global samhandling og organisering.

Frem og tilbake er dobbelt så langt

Den menneskelige samfunn har i sin utvikling hele tiden vært preget av denne vekslingen mellom det barbariske, det siviliserte og det edle. Vi står i dag foran to store og nye utfordringer og muligheter som vil kunne flytte denne prosessen opp på et helt nytt nivå. Den ene utfordringer kommer fra den digitale virkelighet. Mange av dagens jordmennesker lever en stor mengde av sitt private, sosiale , forretningsmessige og fritidsliv gjennom en mobiltelefon eller et annet redskap fra den digitale verden. Samtidig er vår industrielle produksjon og bruk av velferdsgoder på et så høyt nivå at det i sterk grad påvirker og truer med å endre jordens klima og økosystem. På den ene siden har vi en dør til en helt ny virkelighet. På den andre siden blir det tydeligere og tydeligere at vi selv har innflytelse og makt til å påvirke ikke bare våre egne liv og nære omgivelser, men også planeten sett under ett. Den nye situasjonen krever dermed at vi kan håndtere en tilgang på informasjon og mulighet til å leve livet i en digital virkelighet, samtidig som vi må håndtere vår nær guddommelige makt til å kunne utslette oss selv og mye av livet på planeten.

 

Løsning og problem hånd i hånd

I skrivende stund er en av de tingene som gjør at verden ikke får tatt skikkelig tak i hverken sine digitale eller økologiske utfordringer at den preges av et globalt barbari. En «meningsløs» terror feier over planeten, hvor krigende parter tar i bruk alle metoder som barnekrigere, selvmordsbombere og summarisk henrettelse og voldtekt av sine motstandere. Krigerbander med erklærte gode intensjoner tar gjerne i bruk metoder som menneskesmugling, narkosalg og utpressing for å få gjennomført sine mål. Vi lever med andre ord i en tid hvor vi ser en voldsom oppblomstring av et barbari svært mange mennesker i den vestlige verden trodde menneskeheten hadde lagt bak seg. Dette fører til mye fortvilelse, motløshet og tristhet hos mange av de som har drømt om en ny og bedre verden.

Svært mange av de som er på utkikk etter en løsning prøver å løse dagens problemer ved hjelp av gårsdagens svar og metoder. Det halter seg frem, men det fører ikke til noen virkelig løsning. Det er to store utfordringer som må tas tak i hvis vi skal ta et sprang fra denne evinnelige vekslingen mellom barbari og sivilisasjon og innføre en sivilisasjon som ikke er barbarisk. Så den slipper et endelikt hvor den blir revet ned av det den har prøvd å undertrykke i seg selv.

Det ene er en fordeling av goder hvor alle jordens mennesker får tilgang på nok mat og sted å oppholde seg slik at de kan leve i trygghet for sult, nød og krig. Dette er den ene halvdelen av utfordringen som svært mange ser og er på god vei til å finn løsninger på. Vi forstår i det minste problemet og har tilgjengelig redskaper til å få gjort noe med det. Det eneste spørsmålet her er om de barbariske, grådige og fordømmende er de som får den avgjørende hånden på rattet, eller om de som har mere oversikt og klarhet vil få sterk nok innflytelse.

Den andre store utfordringen ligger dypere gjemt under overflaten. Mennesket lever ikke av brød alene, De krever også en mening med sine liv. Det er til tider både skremmende og uforståelig for et individ at det er født inn i en verden som hele tiden forandres, og som det selv skal dø fra om ikke så mange årene. Det ser hele tiden at andre mennesker, dyr, trær og alt somfinnes er en elv som renner ustoppelig mot den fysiske døds port. I en slik situasjon vil de fleste mennesker, hvis de ikke er så opptatt med å overleve at de ikke har tid til annet, tenke på hva som er meningen med dette livet.

Sjelens sang

Som nevnt er svært mange av de mest barbariske handlinger vi har sett utført i navnet til en eller annen gud. Det kan være tortur, heksebrenning, nedslaktning av hedninger, voldtekt og drap på urene kvinner, sprengning av abortklinikker e.l. De hellige krigene har lett en tendens til å bli de skitneste og mest barbariske av alle kriger. Siden meningen og ansvaret for handlingen tas ut av menneskenes hender og legges i hendene på en eller annen maktgal eller hevnsyk gud.

Det er ganske enkelt å forstå dette problemet. Like viktig som mat og næring er for kroppen, like viktig er mening og en kontakt med den åndelige dimensjonen av livet for sjelen. En sunn sjel i et sunt legeme er en utmerket start for å skape en ny type sivilisasjon. Men det holder med andre ord ikke med et sunt legeme. Det holder ikke at det er nok mat og en viss trygghet. Sjelen må også være sunn. Å fornekte at vi har en sjel er omtrent like sunt for menneskets forståelse av meningen med livet som å fornekte at undertrykkelse, utnyttelse og ødelagt eller manglende mat er usunt for kropp og sinn.

Løsningen på denne utfordringen er egentlig ganske enkel. Vi kan begynne med å ta bort de åndelige tyrannene, som bruker sjelens behov for mening som en metode til å få makt over andre. På samme måte som de som bruker folks behov for mat og det nødvendige for å overleve til å utnytte andre og skaffe seg egne store fordeler. Et apropos: Er det ikke ille at vi i våre dager har begynt å bruke som et positivt ord at vi skal utnytte ressursene og arbeidskraften og alt som er tilgjengelig. Du gjør ofte det samme mot din egenkropp. Utnytter den til den ikke orker mere også klager du over at den blir syk og streiker.

Det andre steget er å anerkjenne at vi har en sjel. Dette arbeidet har startet bl.a. gjennom forståelsen av at jorden er en helhetlig og levende organisme, som vi er en del av. Dette at vi er en del av en større helhet blir av noen redusert til et rent biologisk fenomen, på samme måte som våre tanker, følelser og bevissthet reduserer til et rent kjemisk og biologisk fenomen.

Det som skjer med dataglobaliseringen av vår verden er at stadig flere mennesker begynner å leve stadig større deler av livet sitt i det vi kan kalle en virtuell virkelighet. Det medfører at skillet mellom det vi kaller den faktiske ytre virkelighet og den virtuelle virkelighet viskes ut. Denne åpningen av det indree landskap mot andre måter å se og erfare virkelighet på vil samtidig være en døråpner til å forstå og erfare mere av sjelens tilstand og den verden den befinner seg i. Det vil etter hvert bli like naturlig å tenke seg at vi har en sjel som lever et evig liv i det som for oss nå kan beskrives som en virtuell virkelighet, som at vi har en kropp som lever i denne fysiske verden i et enkelt liv. Det vil bli like naturlig å tenke seg at sjelen etter døden er klar for et nytt «spill», som at figuren på databrettet kan gjenoppstå etter at den er utslettet.

Men de åndelige farene er selvfølgelig like store og utfordrende som de materielle i denne overgangsfasen. Vi kan bli så opptatt av det ytre, forbruket og tingenes fremtredelsesform og tilgjengelighet, at vi ødelegger våre egne kropper og planeten i et gedigent og ustyrlig forbruk. På det åndelig planet kan vil bli like overfladiske og fanatiske og miste kontakten med vår sjel gjennom å flykte unna en dypere opplevelse av vår sjels mening gjennom å fortape oss helt i den virtuelle virkelighet og glemme at vi faktisk er her i den fysiske verden med en individuell sjel som tørster etter mening, ikke etter å bli underholdt. Noe av de aller verste som er i ferd med å skje er når vi blander sammen våre vrangforestillinger av den virtuelle virkeligheten og projiserer de ut på verden. I vår virtuelle virkelighet finnes det ofte lover og regler som er skapt av andres eller vår egne barbariske tankegang og følelsesliv. Når vi overfører den til den ytre virkeligheten kan det medføre handlinger og gjerninger av en så grov og forferdelig natur at det nesten er umulig fatte. Det kan gjelde så vel for pedofile overgripere, som i sin virtuelle virkelighet tror de elsker barna, som for religiøse terrorister, som av kjærlighet til sin gud dreper helt uskyldige i fleng.

Men den samme kraftensom kan skape det uhyrligste er også den kraften som kan skape det vakreste. Forvrengt sjelelig mening og kjærligheter antagelig det mest destruktive vi mennesker har tilgang på. Som Shakespeare sa:. Mennesket er et utrolig vesen, I stand til det edleste og mest fantastiske, men også det mest forherdete og grusomste. Det å tro at noe gir dyp mening, en mening som strekker seg ut av nåtiden, gjennom fremtidene inn i evigheten er den sterkeste kraften vi mennesker har tilgang på. Den kraften finne si deg og er din. Ta tak i den og sørg for at du gir den en riktig retning med både sjel og legeme. Tenk som Rosmer på Rosmersholm at vi alle har mulighet i oss til å bli adelsmennesker. Se at du har mulighet til det, og se at det frøet finnes i alle rundt deg. Fortell ikke andre hvordan deres fullvoksne sjel skal være, men så et frø eller gi en frukt til deres sjels vekst. Ikke minst husk at du er en hel og udødelig sjel i et legeme som hele tiden er i samspill med de lover somgjelder for fysiske legemer på jorden. Det er ganske enkelt. Jo mere du ser at din dypest mening på en eller annen måte er å bring e himmelen til jord, så begynner du å forflytte din bevissthet oppover slik at du kan begynne å stå med føttene på jorden, men din bevissthet godt planten i åndens og sjelens rike.

Livet er en drøm

Livet er en drøm
En av de viktigste oppgavene for dagens astrolog er å søke å forstå hva som skjer i menneskets psyke. William Shakespeares utsagn om at livet er et teater og vi er skuespillerne, kunne fort vært en beskrivelse av vårt fødselshoroskop, som jo utgjør scenen for tragediene og komediene som utspiller seg i våre liv.

Astrologi og teateret har mye til felles. Det er helt passende at et av de aller første teaterstykkene som ble skrevet på veien ut av middelalderens mørke har astrologi som sitt viktigste tema. Blant teatervitere blir skuespillet «Livet er en drøm» (la vida es sueno) betraktet som et av de aller første moderne skuespill som er skrevet.

Forfatteren av stykket, som ble utgitt i 1635 var den spanske forfatteren Pedro Calderon de la Barca.

Hovedpersonen er prins Sigismundo av Polen. Han plassert i et fjerntliggende tårn og holdt skult for hoffet og alle andre fra fødselen av. Som stykket begynner har han heller ingen anelse om sin kongelige herkomst. Det er en astrologisk forutsigelse som har fått Sigismundos far til å gjøre dette mot sin sønn og arving. Men når han begynner å nærme seg myndighetsaldrer vil kongen teste ham for å se om den astrologiske spådommen medfører riktighet. Den går ut på at Sigismundo ville bli en forferdelig og grusom konge som ville bringe vanære til både sin far og Polen. Jeg vil tro det finnes astrologer som har tenkt lignende tanker når de har sett alle kvadraturene og opposisjonene som kan befinne seg i enkelte kart. Jeg kan huske at den kjente astrologen Michael Gauqelein foretok et eksperiment som gikk ut på om astrologer kunne forutse at en person ble massemorder ut i fra horoskopet. Det gikk heldigvis ikke så bra.

Den voksne Sigismundo blir bedøvd og fraktet til slottet. Når han våkner blir han fortalt at han egentlig er tronarving og prins av Polen. Informasjonen gjør SIgismundo opprørt og rasende. Han blir så ustyrlig at han kaster en av tjenerne som kommer med nyhetene ned av balkongen slik at han dør i fallet. (som vi skal se er ikke det så avgjørende. En tjener eller to hadde ikke så mye å si på den tiden)Kongen prøver å snakke fornuft med sin sønn, men Sigismundo fråder av ilske. Han roper at han vil bekjempe enhver som vil nekte ham sin rettighet.

Det vi ser er en utemmet Mars som gir full gass på kampviljen for opprør mot det bestående.

Konfrontasjonen fortsetter og SIgismundo dreper nesten en av adelen før kongen på nytt får bedøvet ham og satt ham tilbake i tårnet. (U-hu, det å drepe en av adelen ville gjort at det ikke var noen vei tilbake fra spådommen) Vi kan se at hovedspørsmålet i teaterstykket er et spørsmål som er relevant for et hvert horoskop. Er skjebnen forutbestemt og personligheten gitt ved fødselen, eller kan vi velge hvem vi vil være til tross for vårt horoskop? Tilbake i fangenskap reflekterer Sigismundo over livet sitt og undrer seg på om det hele bare var en drøm. Er han i virkeligheten en fattig stymper, eller prins og arving til et kongerike? Sett fra et spirituelt perspektiv er dette spørsmålet alle som er født med et horoskop må stille seg selv. I hvor stor grad er vi skjebnens tiggere og i hvilken grad er vi kongelige skapere av vår egen skjebne.

Sigismundos refleksjoner i stykket er slik:

Kongen drømmer han er hersker
Og med denne drømmens ånd
Styrer liv og land med styrkens hånd
mens folket jubel luften flerrer

Født av luft og svevende på vinger
flyr høyt i stup og store svinger
Men så i aske.
Skjebnen sperrer

Død fjerner makt og ære
hvem vil kongekronen bære?
Når han vet at han vil våkne og bæres bort
langt forbi de dødes port.

Slik en drøm i sorg og lede
Her er jeg bundet, av skjebnen såret
Som sier meg at det ei var kronen, men drømmen jeg har båret.
Jeg nøt en tid lys og glede.
Men hva er livet når man er langt der nede

Hva er livet, en hildring som hånlig ler og rømmer
Gleden et spøkelse
og livet kun glitter og røkelse
hvor drømmen selv er skjult i en annens drømmer
( gjendiktet til Norsk av Per Henrik Gullfoss)

Men skjebnen griper inn for. Folket i Polen finner ut at de har en prins og gjør opprør. De stormer fangetårnet og Sigismundo frisettes. I palasset forbereder alle seg på kamp mot opprørerne. Som de fleste med makt opp gjennom tiden er de forberedt på å slå ned opprørere, ulydige og alle som søker å ta fra dem makten de har.

Neste scene er at Sigismundos hær vinner slaget. Kongen og hans lakeier forbereder seg på flukt, men er for sent ute. Når Sigismundo ankommer går kong Basilio sin sønn i møte forberedt på å dø.

Stykkets hovedkonflikt er opposisjonen mellom den gamle kongen og den unge prinsen. Som kan tolkes som en parallell til forholdet mellom Uranus og Saturn og Saturn og Jupiter i den greske mytologien. Den gamle order motsetter seg fornyelsen som den kommende generasjonen representerer. Slik jeg ser det gir dette stykket en beskrivelse av vanskene som dukker opp når den gamle tid og orden, representert ved Saturn, må vike plass for nye muligheter, sannheter og meninger som bæres frem av Jupiter. Som vi vet fra mytologien kan Jupiter være en forferdelig og grenseløs herre som gjør akkurat det som passer ham selv. Denne nådeløse siden ved Jupiter blir sjelden beskrevet i moderne astrologiske tekster. Men vi får jo daglig demonstrert hvordan fanatikere, som er helt overbevist om at de har funnet sannheten og meningen, kan gjøre de mest skrekkelige ting i sannhetens navn.

I stykker virker det som om Sigismundos gjentatte fengsling og han egne refleksjoner har ført til en endring i forhold til den astrologiske spådommen. Det viser hvordan din egen refleksjon og viten om din egen situasjon og tendenser kan endre hvordan du utfolder og benytter de kreftene og energiene som reflekteres i ditt horoskop.

Sigismundo skåner sin far. Den holdningen gjør at faren tar Sigismundo til seg og erklærer ham som sin arving. Det hele ender litt frem i tid hvor Sigismundo gifter seg med kvinnen som har erobret hans hjerte. Det nye kongeveldet tar til uten å være fanget av det forferdelige og mørke som astrologene hadde spådd ville skje. Disse hendelsene kan kanskje sammenlignes med å ta i bruk alle fordelene du får av din Saturnske erfaring og kunnskap når du legger ut på en ny reise med Jupiters håp som seil.

Det er nettopp denne psykologiske forståelsen av psyken og evnen til forandring av en situasjon og fastlåst konflikt gjennom bruk av fri vilje og fornuft, som gjør dette til et av historiens første moderne teaterstykker. Det var en helt nyskapende ide at et enkeltindivid kunne forandre sin egen skjebne. Vi kan se hvordan dette teaterstykket viser frem mot det moderne samfunnet som er basert på en veldig sterk ide om at mennesket er fritt og i det minste delvis ansvarlig for sine egne valg og skjebne.

Vi ser også de første små steg på vei mot en ny astrologi. Små skritt på vei ut av en vitenskap og kunstart som forutså hendelser i den ytre verden, til å bli et redskap for forståelse av individets psyke og videre som et verktøy for utfilingen av spirituell bevissthet og nyskapelse.

Miljø, skyld og skam

Mljøpartiet de grønne og angsten for evig fortapelse

Av Per Henrik Gullfoss
Cand Phil.
Personlig veileder
Forfatter og filosof.

I sin tid hadde de kristne to metoder for å få folk til å oppføre seg anstendig og kjærlig. Den ene gikk ut på å tilby frelse. Den andre på å skremme med Helvete. Det kan på eseldriverspråket oversettes til å true med pisk eller lokke med en gulerot.
Hvilken metode som var mest effektiv er usagt. Men mens den ene førte til folk som snakket med fugler og gikk på vannet, så førte den andre til heksebrenning, inkvisisjon og fordømmelse.

Skal vi finne veien tilbake til Paradis og redde miljøet på vår jord som har potensiale til å vær en Edens hage? Eller skal vi fortsette å ødelegge miljøet og dermed gjøre planeten stadig mere lik de gamle skrekkbildene av helvete? Skrekkbildene males på våre indre netthinner med bred pensel for å skremme oss til å slutte å kjøre bil, å fly og i stedet sykle gjennom iskalde snødrev på elsykkel vinterstid.

Jeg vil våge en påstand.

Miljøpartiet de grønnes inntog i Oslos «Byregjering» er en tristesse for milljøsaken.

Frihet fra livegenskap!

I Oslo kan de virke som miljøkampen blir drevet av noen med stort agg mot bilister og folk som har råd til å farte rundt i tide og utide. Det kan virke som om vi skal skremmes tilbake til en tid hvor mennesket var stedbundet og ikke kunne forflytte seg dit vi ville når det ville. På 1800 tallet holdt London på å synke hen i en forferdelig stank og forurensning. Sot fra vedfyring og møkk fra alle hestene var i ferd med å kvele byen. Til alt hell er mennesket genialt og har en velsignet evne til å finne nye løsninger når problemene blir akutte. Elektrisk strøm var en velsignelse. Det var en usigelig lettelse å få erstattet alle de dritende hestene med automobiler.

Må miljørensing være miljøødeleggende?
Mot alle odds er miljøpartiet de grønne for høyhus. Det er kanskje ikke så underlig at de er for vindmøller. Store konstruksjoner som er livsfarlig for fuglene, som vi jo er avhengig av for å bevare miljøet, og dessuten har er synsforurensende effekt av store dimensjoner. Som en amerikansk grønn aktivist sa. Jeg melder meg ut av miljøkampen hvis vi må ødelegge naturen for å bevare miljøet.

Samme gamle visa om at og om att og om att igjen.
Miljøpartiet synes for det meste å ta i bruk gamle løsninger for å møte nye problemer. De sprer frykt og sprayer oss med dårlig samvittighet. Menneskene er slik laget at det skal mye til for at vi frivillig gir fra oss friheter og privilegier.

Elbilen og andre nye løsninger
En av de flotte tingene som er gjort for miljøet i Norge, er å innføre spesielle ordninger og fordeler med å kjøre elbil. Det har ført til at salget av elbil i Norge er veldig høyt i forhold til andre land. Det at vi var så flinke med elbil ga svært mange en følelse av optimisme og en opplevelse av å kunne bidra på en måte som samtydig var hyggelig og berikende. Det kan være at mange følte misunnelse og mener at det bare er adelen i byene som har råd og mulighet til å ha en elbil, gjerne som bil nr.2. Men hva så? Hvis hensikten er å gjøre noe for miljøet, så er det jo det mest fantastiske å gjøre det på en måte som gjør verden bedre! Man blir jo kvitt lydforurensning sammen med eksosen. Det aller mest skremmende med at dette virker er antagelig tanken på at vi faktisk kan løse de problemene vi står overfor rent miljømessig, uten å måtte gå tilbake til fortidens levesett. Vi kan tenke at det finnes muligheter hvor vi ikke bare løser miljøproblemene, men samtidig gjør verden til et bedre, vakrere og bedre sted å leve. Det viktigste grunnlaget for å få til dette er to ting. Det første er en tro på menneskets evne til å finne løsninger og skape ny teknologi. Det andre er å kanalisere ressurser inn i dette arbeidet, samtidig som man sørger for at jordens overflod blir tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for at menneskene skal slippe å bruke så mye av sine ressurser og kvaliteter på å stoppe terror og katastrofer, som for det meste springer ut av fattigdom og undertrykkelse. Det er på samme måte som den gangen man varmet opp det meste med trær. Hvis man ikke hadde funnet kull, olje og strøm, så ville alle trærne vært hogd ned og brent opp. Den miljøkatastrofen unngikk vi gjennom å finne opp nye energiformer. Det å drive de redskapene vi trenger og liker med fornybar energi istedenfor fossilt brennstoff er helt klart veien vi må gå. Utviklingen av redskaper for direkte innhøsting av solenergi og bruk av ren energi i ting som biler er viktige ledd i denne prosessen.

Det blir langt viktigere å gjøre ting som gjør vårt forbruk miljøvennlig, enn å prøve å hindre oss i å leve i velstand og overflod. Grunnen er ganske enkel. Det er mye hyggeligere å leve i velstand og overflod enn fattigdom og forsakelse. Vi vil derfor tviholde på de godene vi har så lenge vi kan.
Veien å gå for å unngå miljøkatastrofen blir derfor å skape mere overflod og velstand!!!

For å få til det må man gjøre det lønnsomt for kapitalen og produsentene å skape, selge og utvikle det som er miljøvennlig. Det har aldri fungert å få til noe som helst gjennom å prøve å manipulere enkeltindividene til å få dårlig samvittighet og skyldfølelse. Metoden har vært brukt til å prøve å stoppe mennesket fra å drikke, ha sex og begjære sin nestes kone og asen. Som sagt helt uten suksess.

I øyeblikket har kanskje elbiler for kort rekkevidde. Men nettopp det at det blir økonomisk lønnsomt å produsere elbiler fører allerede til utvikling av batterier og materiale til å bygge bil av, som hele tiden flytter grenser. Hvis man sørger for å holde denne prosessen i gang, vil man snart ha produsert batterier som varer lengre enn en bensintank og som lar seg fylle opp på samme tid som det tar å kjøpe en pølse og en cola på energistasjonen. I løpet av kort tid vil denne forståelsen av alternative drivstoffmuligheter føre til forandringer på forbruk og forurensing som slippes ut av fly og cruisebåter. Istedenfor å tro at man kan få mennesket til å slutte å reise med ting som fly og bil, så kan man rett og slett gjøre det miljøvennlig.

Miljøkrisens verste fiende er de som overser at vi lever i et helhetlig miljø og må ta hensyn til dette i vår utfoldelse. Den nest verste er miljøkjempere som sprer negativitet, dårlig samvittighet, moralsk fordømmelse og fanatisk dyrking av det «primitive» liv. La oss holde muligheten åpen for et kreativt, fargerikt og raust samfunn som er preget av toleranse, miljømessig balanse, overflod av det materielle og en dyp forståelse av at vi er en del av hverandre og den samme helheten.

BEVISSTHETENS POTTEMAKERI

Vil du høre sannheten?

Eller har du dine mening om sannhet klart og sterkt foran deg?

Vil du kanskje helst fortelle meg sannheten?

Av og til tror vi at vi har kommet frem til svaret. Endelig har vi forstått og det kjennes bra.

Men så glipper det hele og man blir lei seg når det fine byggverket raser sammen og du plutselig ikke har svaret lengre.

Det er vidunderlig deilig å ha klare meninger. Å vite forskjell på rett og galt og besitte sannheten om hvem som egentlig har rett til å terrorisere andre og hvem som ikke har det. Er Israelere i sin gode rett når de forsvarer seg mot sinte palestinere med bomber og bygging av murer? Er palestinere i sin gode rett når de forsvarer seg med de midler de har til rådighet?

Denne lille svingturen innom Israeler og Palestinere kunne like gjerne vært tatt innom alle steder hvor man må gjøre seg opp en mening. Burde Norge være med i EU……bør potetprisens senkes og oljeprisen settes opp. Er det bra med flere gullerøtter om vinteren og fint med global krise så vi kan finne nye energiformer.

Er mennesket en forbannelse for planeten, som holder på å ødelegge den?

Er mennesket en ubetydelig liten skapning som bare er ett kort innslags i planeten jordens vekst og utvikling?

Eller kanskje utviklingen av menneskets bevissthet og vår evne til å gjenkjenne vår guddommelige essens er det største som skjer på planeten og målet for skapelsen og universets utfoldelse?

Det er deilig å ha meninger og føle at man er på rett vei og har funnet svaret på mange av livets spørsmål og gåter. Å være uten meninger føles ganske menings-løst. Samtidig er det jo klinkende klart at alle meninger og sannheter bare lever en kort stund. Ibsen stipulerte en sannhets levetid til 20 år, noe som jeg tror er ganske raust.

Mange åndelige retninger snakker varmt om at man skal ut av det mentale tankefeltet

(get out of one’s mind –på norsk kunne vi kanskje snakke om å gå fra konseptene), leve i øyeblikket og i det hele tatt utforske tomrommet (the void). Tanker og meninger er dermed noe man skal unngå………og det er en mening mange åndelige veiledere har til felles….

Man kan også se på tanker og bevissthet som ett verksted for å skape vakre ideer og muligheter, ikke som ett sted hvor du skal finne frem til ett endelig sluttprodukt.

Vi mennesker er til tider besatt av tanken på å bli ferdige med alle spørsmålene og finne det endelige svaret og den absolutte løsning. Mennesker som tror de har det endelige svaret og har kommet frem til den varige løsningen er ofte fanatiske. Det kan veksle fra å ha funnet den ultimate slankekuren, til å vite hvilken religion som er den eneste rette, til Hitlers endelige løsning på det han kalte jødeproblemet. Heldigvis finnes det ingen endelig løsning.

Det kommer av den enkle kjensgjerning at livet og den skapende kraft er i evig forandring og bevegelse. Til hvert eneste spørsmål finnes det ett svar. Men svaret er alltid kimen til ett nytt spørsmål. Slik fortsetter den evige skapende utfoldelsen og veksten som vi mennesker er en del av. Man kan undres på når man vil bli ferdig. Når er jobben gjort, når har jeg lært alt jeg skal, når blir jeg opplyst, når kan jeg tre ut av reinkarnasjonssyklusen og få hvile?

Puuh…. Mange spørsmål … og mange svar. Men vi blir aldri ferdige…. livet er evig….og dermed endeløst ekspanderende og nyskapende…tror jeg da.

For meg er denne tanken kanskje den aller vakreste jeg har for tiden……. at livet aldri blir fullbyrdet. Det vi kaller Gud og essens er i evighet utfoldende og nyskapende.

La oss leke litt med ordene, meningene og bevisstheten og se på tankene som ett pottemakerverksted.

Det er en stor linje som strekker seg fra evighet til evighet. Den tegnes også som en sirkel, eller en slange som biter seg selv i halen. Inne i denne linjen som er livets uendelige mangfold leker mennesket seg med det vi kaller, tanker, bevissthet og viten/oppmerksomhet.

I alkymien snakkes det om ett urstoff som heter Prima Materia.. Det var råstoffet alkymisten skulle bruke til å fremstille sjelens gull. La oss leke med tanken på at Bevissthet er Prima Materia. Ikke slik den fremstår i dine tanker og dine meninger, men slik bevissthet finnes som tilstedeværende essens i alt. Denne bevisstheten er tilgjengelig for alle og det mest vanlige som eksisterer. Å gjøre arbeidet med å tenke og utvikle seg til et bevisst individ blir dermed alkymistens arbeid med å forandre prima materia til sjelens gull. Det spennende er at samtidig som Prima Materia er ett stoff utenfor alkymisten, på samme måte som bevissthet eksisterer utenfor oss, så er Prima Materia også det alkymisten er laget av! Alkymisten er med andre ord både Prima Materia(bevissthet) og den som forvandler grunnstoffet (bevissthet) til sjelens gull. Vi kan her kalle sjelens gull for den diamant som fremkommer når et individ oppnår en tilstand av det vi kan kalle ren og lysende bevissthet, som kan beskrives som å være opplyst.

Dette med tanker og bevissthet er så grunnleggende fordi kvantefysikk og nesten all åndelig forståelse tar utgangspunkt i at bevissthet skaper virkelighet. Hva vi tenker og tror og ser for oss er med andre ord bestemmende for hva som finnes. Og hva som vil komme. Når det i bibelen står at gud sa de første ord, bli lys og det ble lys…..så tyder jo det( for den som legger noen betydning i myten om en gud som har skapt universet) på at bevisstheten var den opprinnelige materie og årsak (prima/første -materia/substans) til alt som finnes.

La oss tre inn i bevissthetens pottemakerverksted og hilse på pottemakeren. Det er deg som dreier på livets dreieskiver og skaper de mer eller mindre vaklevorne og vellykte byggverk av tanker og meninger. Du kan klage over for dårlig utstyr og at du aldri får fritid, men er fanget i tankenes pottemakeri døgnet rundt. Eller du kan elske å være der og fryde deg over alt du lager. Du kan mene at dine produkter er bedre og finere enn alle andres. Og at bare du har de rette meningene, med den rette fargen og fasongen. Og husk det er ikke bare dine tanker og meninger du har ansvaret for som pottemaker. De leirkar og krukker du fremstiller bruker du til å skape utforme ditt liv.

Det kreative arbeidet du gjør med tankene skaper ikke bare meninger og holdninger, men er grunnlaget for den virkelighet og de opplevelser du har i denne verden.

Vi skal se på tre forskjellige vinklinger vi som pottemaker kan ha på oss selv og vårt arbeid.

Vi kan identifisere oss med produktene. Vi tror vi er våre tanker og meninger.

Vi ser oss som keramikeren og tenkeren, som skaper stadig nye produkter, men som samtidig både har en klar formening om hva som er riktig og feil for en pottemaker å gjøre.

Vi kan se på leiren (bevisstheten) som det som er der og skaper krukkene. Leiren er det evige materialet, på samme måte som bevisstheten, og vi er bare det redskapet leiren bruker i øyeblikket for å ta form og få et spesielt uttrykk. Vårt arbeid er ikke å skape, men å la skapelsen strømme gjennom oss.

Første stadium.

Våre tanker og meninger gir oss en følelse av hvem vi er.

På ett ganske tidlig stadium har vi overtatt våre foreldres lille pottemakeri. De har lagt inn våre tanker og meninger på den harddisken vi kaller hjernen. Vi tror at vi faktisk mener de tingene som vi har blitt lært opp til å mene og som våre foreldre og andre foresatte enten har fortalt oss at er det vi mener, eller det riktige å mene.

Ikke bare har vi overtatt våre forgjengeres lille tankebedrift, vi er også blitt fortalt att det er vår egen bedrift og at vi faktisk får vår identitet og var personlighet gjennom å ha akkurat de krukkene som vi har skapt og stiller ut. Vi har ikke bare tanker og meninger, neida;

Det er våre tanker og meninger som forteller andre om hvem og hvordan vi er.

Det er like begrensende å tro at man er sine tanker og meninger som å tro at man er leirkrukkene man har laget i pottemakerverkstedet. Vi går ofte ett skritt videre fra å gjenskape de samme krukkene som våre foreldre lagde. Vi finner kanskje på nye design og skaffer oss egne meninger og tanker. Resultatet av denne kreative skapelsesprosessen gjør oss veldig ofte enda sikrere enn før på at vi er våre meninger. Vi har jo til og med skapt/tenkt dem selv og gitt de et helt unikt og personlig uttrykk. Dette må da virkelig være oss, siden vi har tenkt det helt på egen hånd!

Mange av oss har en tendens til å identifisere oss med meninger og tanker. Gjennom å gjøre det låser vi oss fast i fortidens ideer og definisjoner. En tanke og en mening kan være et nøye gjennomtenkt og vakkert utarbeidet kunstverk, eller noe vi har slomset sammen. Det kan være ett uttrykk for hvem vi var når vi skapte denne meningen, og som sådan si noe om vår sanne natur og essens. Men vi er like lite våre meninger som en pottemaker er sine krukker. Når vi tror vi er våre meninger ender vi opp med å bli kjedelige og fastlåste individer som tror vi har de fleste svarene. En del av barnets skjønnhet og visdom er nettopp at det har langt mer undring og spørsmål enn det har svar.

Det kan være fint å ha gjort seg opp en mening og ha hatt en tanke. Men her og nå i dette øyeblikket er alle tanker jeg har hatt fortid.

Det er åpenheten for den ukjente sannhet som gir tilgang på det som kalles ren bevissthet.

Akkurat som det er åpenheten som gjør at pottemakeren kan gi slipp på sine gamle krukker og være i stand til å skape nye og enda vakrere modeller og kunstverk.

Vi har alle tatt det som var Prima Materia /den ubearbeidede bevissthet og skapt tanker og meninger. Hvis vi blir sittende fast i de skapte definisjonene, tankene og meningene blir pottemakerverkstedet ett fengsel hvor vi gjentar oss selv til det kjedsommelige.

Tankene overtar for bevisstheten og vi blir gamle krukker med sur eddik istedenfor livgivende nye vin/bevissthet som strømmer fra kilden. Det vi kaller det ensomme egoet er fanget i dette tankefengslet. Det egoet er krukken som er ferdig formet og derfor føler det seg ensom og adskilt fra bevisstheten (leiren/Prima Materia). Det er heller ikke greit når krukken begynner å bli gammel og sprukken og snart er ubrukelig og moden for avfallsdynga.

På dette nivået av bevissthet er det å være nyttig og å ha rett og vite svaret veldig viktig. Vi føler oss i slekt med de som er enige med oss og er i konflikt med de som har andre meninger. Vi føler oss gjerne truet av å ikke vite svaret eller av tanken på at andre skulle tro vi var dumme og uvitende. Det å ha mange flotte og imponerende leirkrukker gir oss verdi. Noe som er ganske logisk siden vi tror vi er våre tanker og meninger (leirkrukkene) og ikke den som har skapt dem (den individuelle bevissthet).

All åndelig vekst stopper opp når vi fanges av å være leirkrukkene og tror at vi vet svarene. Som vi skal se er bevissthet en åpen tilstand, ikke ett definert svar.

Annet stadium

Her er vi kreativt tenkende. Vi er ikke meningen, men den som har en mening. Vi kan skifte og forandre holdninger og meninger, samtidig som vi fortsatt kan være knyttet til våre ideer og tanker, som en krukkemaker er knyttet til sine kreasjoner.

Når vi tar ett skritt tilbake fra både følelser og tanker får vi mulighet til å observere oss selv. Pottemakeren tar en pause og ser på krukkene sine og undrer på om han vil gjøre noe nytt og annerledes.

Hvis vi er strålende fornøyd med våre tanker og følelser kan vi med et lystig smil fortsette produksjonen.

Det å bli oss bevisst at vi ikke er våre tanker og følelser, men er skaperen av dem, gir oss mulighet til å forandre oss og skape noe nytt.

Vi er ikke lengre bastet og bundet til våre meninger.

Vi frigjør oss fra identifikasjonen med våre tanker, men er fortsatt identifisert med den som har tankene og følelsene.

Jeget kan være fanget av å måtte beundres av andre for sine geniale og flotte tanker og meninger, på samme måte som en keramikers ego kan være avhengig av hva andre måtte mene om produktene hans/hennes.

På dette stadiet av bevissthet begynner vi å ane noe som lett synes som et paradoks og selvmotsigelse. Vi er ikke bare enten pottene (tankene/meningene) eller pottemakeren (den kreative tanke). Vi er også leiren (bevisstheten) som krukkene lages av. Det er vanskelig for jegets bevissthet å forstå at den faktisk ikke bare er en jegbevissthet, men også den substans som bevissthet formes av (leiren/Prima materia). Hvordan kan vi være noe som er fullt og helt i seg selv (leiren), og samtidig være den som skaper med dette materialet (pottemakeren) og også resultatet (krukkene).

Det fantastiske med dette stadiet er at vi får anledning til å utvikle en helt ny form for selvbevissthet. Vi kan observere oss selv og stille oss kritisk til våre egne tanker og meninger, samtidig som vi kan være knyttet til dem og forsvare dem med nebb og klør.

Svært ofte når man snakker om tanker og følelser i forbindelse med åndelig utvikling, snakker man om hvor slitsomme tankene er og hvor vanskelige alle følelsene er.

Det er klart at hvis du ikke liker pottene og de forskjellige sakene dine tanker og din bevissthet skaper, så trives du ikke på verkstedet, men føler deg fanget i ditt eget sinn og forfulgt av dine egne negative tanker. Mange åndelige mennesker går den åndelige vei fordi de føler seg så utilfreds. Lidende og fanget i den fysiske virkelighet og sitt eget egos begrensning. Det er ofte kriser i bevissthetens pottemakeri, eller generell misnøye og utilfredshet som fører til søken etter det åndelige.

Men det finnes også de som har stor kjærlighet til sin egen bevissthet som ser veien mot det åndelige som en naturlig forlengning av sin individuelle tilværelse og en spennende åpning mot noe enda større og rikere enn det som allerede er. Det er faktisk mulig å være uhyre fornøyd med de produktene som bevissthetens pottemaker produserer.

Jeg er iblant forbløffet over å legge merke til at mange åndelige veileder som sier at man skal slutte å tenke har så mange geniale innsikter og så klar bevissthet.

Det er kanskje ikke det å tenke de egentlig snakker om at man skal slutte med.

Det er kanskje bare troen på at man er sin tanker og meninger

(krukkene i pottemakerens verksted).

Eller kanskje også troen på at man er den som tenker og lager krukkene?

Kanskje er åndelig klarhet bare å slutte å identifisere seg med sine tanker og meninger?

Det tredje stadiet

Her er man blitt bevissthet. Man er ikke sine meninger, ei heller den som har de. Man er blitt bakteppet meningene utfoldes gjennom. Noen prøver å formidle hva dette er gjennom å si at man blir tenkt.

Ta ett skritt tilbake i dine tanker og kjenn på pusten din. Er du denne pusten?

Uten pust ville du opphøre å eksistere som ett fysisk individ. Så er du pusten?

Å tro at du er pusten er som å tro at du er krukkene i bevissthetens pottemakeri.

Pusten kan ikke adskilles fra deg, men du er ikke pusten. Er du ikke også den som puster? Dette er som å være pottemakeren. Du er den som skaper tankene og meningene, du er den som puster.

Så gjør ett lite eksperiment. Prøv å stopp å puste. Hvis du klarer det og fortsatt er i stand til å fortelle meg om det så ta kontakt. Da har du funnet en sannhet og en innsikt som er hinsides de meningene jeg prøver å sortere ut i mitt pottemakeri i dag.

Hvis du er den som puster bør du kunne bestemme deg for å la det være for en times tid.

Men du er ikke bare pusten eller den som puster. Du er den som blir pustet.

Du er ikke kun din mening, eller den som har meningen.

Du er ikke bare tanken eller den som tenker, du er selv det som tankene strømmer gjennom og samtidig strømmen som skaper tankene.

Tenk deg at du ikke bare er filmen, ei heller filmens skaper eller den som sitter og ser på den. Men at du er lerretet filmen utspilles på.

Tenk deg så at dette lerretet ikke er noe fysisk. Men ett slags åpent rom. Tenk deg at denne filmen vi snakker om er tredimensjonal. Det er som mange prosjektører og lyskastere rettes mot ett punkt i rommet og der de møtes oppstår et tredimensjonalt bilde.

Tenk deg at dette faktisk er slik den virkeligheten du lever i som vi kaller den tredimensjonale verden oppstår.

Det er kanskje feil, kanskje bare en ny leirkrukke, eller en ny lek?

Men sett i fra ett åndelig perspektiv hvor vi vet at alt er vibrasjoner og frekvenser og at alt egentlig skjer i det vi kan kalle ett åpent rom, så er denne beskrivelsen av virkeligheten kanskje den mest realistiske og beste vi har tilgjengelig for øyeblikket. Alt er en illusjon, fordi det bare er en midlertidig samling av dansende partikler og lys som skaper ett bilde vi kan oppleve. Og hva er den grunnleggende substans som har skapt disse partiklene/lyset.

Så langt min bevissthet kan strekke seg kan jeg ikke se annet enn at det er bevissthet som er den opprinnelige substans som skaper disse partiklene.

Filosofen Descartes hevdet en gang å kunne bevise menneskets eksistens gjennom uttalelsen: Jeg tenker derfor er jeg (je pense donc je suis)

På samme måte har jeg fullbyrdet en sirkel og latt slangen bite seg i sin egen hale når jeg hevder at det er bevisstheten som gjør det mulig for meg å se at bevisstheten er alle tings opprinnelse.

Tenk deg at du strekker bevisstheten mot denne forståelsen. Du er ikke bare tankene og meningene, eller den som skaper de, men faktisk er du selve den åpenheten som gjør at du kan tenke nye tanker og forme meninger og konsepter.

Du er ikke lengre fanget av tankene og meninger. Du kan være i åpenheten og rommet bak tankene og meningene. Samtidig kan du leke deg med å være den som tenker og former ideer og utfolder det vi kan kalle individuelle bevissthet. Du kan også leke deg og fryde deg over produktene du har skapt med dine tanker og meninger.

Jeg kan leke meg med å se disse ordene og denne artikkelen som du leser akkurat her og nå på denne måten. Det er en leirkrukke jeg har laget. Den er et uttrykk for min mening og min

tanke, slik den var når jeg skapte den. Men jeg nekter å forsvar den og si at slik er virkeligheten….og hvis du knuser den og sier at jeg har tatt feil.. så blir den som et indiansk sandmaleri…. Blåst bort rett etter at den ble til mellom to vindpust fra tankens blåsebelg.

Jeg kan også fryde meg med å være pottemakeren. Jeg er faktisk ganske fornøyd med å ha skapt denne artikkelen. Selv liker jeg tankekrukken du sitter og drikker mine meninger fra. Jeg synes den er fin og har mange morsomme detaljer, samtidig kan jeg sikkert skape noe enda bedre og vakrere en annen gang… men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med akkurat disse ordene, tankene og meningene som jeg har brukt til å skape denne artikkelen med.

Jeg kan også fryde meg over bevisstheten om at det er selve universets ånd og den skapende bevissthet som har blåst gjennom meg og gitt meg mulighet til å oppleve og formidle alle de tankene og ordene som står i denne artikkelen. Jeg er bare lerretet universet utfolder seg gjennom. Jeg blir pustet og som sådan er denne artikkelen perfekt og feilfri. Samtidig er den bare et uttrykk for bevissthet slik den kan utfolde seg når man ser den utfolde seg som en film over et lerret. Om bildene du ser er forvrengte og uklare, skurrende med en forferdelig dårlig historie og et elendig manuskript……er det du som må bestemme….. dette er bare bevissthet slik den utfolder seg gjennom meg akkurat her og nå…. Og hva du mener om det og tenker rundt det er bare bevissthet slik den utfolder seg gjennom deg akkurat her og nå.

Spørsmålet blir kanskje bare hva har du tenkt å bruke denne leirkrukken/meningen til…

… det usanne trer bare frem når man sier/tror at leirkrukken er noe den ikke er…. når man har en mening som utgir seg for å være noe helt annet enn det den er….

Selv er jeg av den oppfatning at tanker og bevissthet er en fantastisk gave og ikke bare prima materia, men hele bakteppet for den unike opplevelsen vi kaller livet og tilværelsen.

At bevisstheten gjennom det individuelle får et fokuspunkt er for meg som om en stråle av energi samles og foresterkes gjennom en linse og slik kan gis en skjønnhet og et fargespill som er helt unikt og enestående.

Det er vakkert å ha skapt tanker og meninger.

Det er vakkert og en velsignet opplevelse å være den som skaper med ord, tanker og bevissthet.

Det er vakkert å være den som bevissthet, tanker ord og meninger beveger seg i og utspilles gjennom.

La oss et lite øyeblikk dele den magiske undringen og store gleden over at bevissthet finnes og har skapt dette lekne universet hvor vi skaper og blir skapt gjennom bevissthetens utfoldelse.

En verden i forandring

Hei alle dere som finner på å lese dette, verden er i rivende forandring og det er jeg også. Jeg tror jo at vi er inne i en tid hvor menneskeheten kan ta et stort sprang i sin utvikling mot en helt ny bevissthet og forståelse av hva vi holder på med her nede på jorden i vårt lille tid og romskip. Jeg tror at stadig flere mennesker er på vei mot en tilstand som vi tidligere ville kalt for å være opplyst, eller kanskje noe helt annet. Åndelighet har ofte vært en kamp for å slukke begjær og utslette jeget og den gamle personligheten. I den nye bevissthet vil åndelighet også være å juble over jeget. I øyeblikket ser jeg sjelens energi, eller det evige aspektet av oss som selve kraften i energien bak vår jordiske eksistens. Mens jeget er spydspissen, eller nesen, øyne og ører som søker retningen i vår utforsking av nye muligheter og opplevelser. Det jordiske livet er ikke i bakleksa og et sted hvor vi er kommet for å forstå hvor ille det er å være et jeg i tid og rom. Ikke et sted hvor vi er kommet for å bli frelst eller testet, men et sted hvor universet og den kraft som ligger bak alt kan oppdage seg selv på nytt og bruke sin skaperkraft til å utfolde seg på stadig nye måter. Mennesket på jorden er en del av universets ekspansjon for å oppdage, erfare og utfolde seg selv. Sjelen har en stor gevinst av å være her nede på jorden som menneske, den får erfaringer og opplevelser og oppdager sin egen skapende kraft og kjærlighetsevne på utallige måter i stadig nye former og kombinasjoner. Sjelen jubler over å få denne muligheten til å oppleve, utvide og erfare seg selv. Jeget kan også lære å juble over at det faktisk er en del av en uendelig erfaring av liv og tilstedeværelse, akkurat nå til stede akkurat her, i nøyaktig den formen og det øyeblikket som er.