Miljø, skyld og skam

Mljøpartiet de grønne og angsten for evig fortapelse

Av Per Henrik Gullfoss
Cand Phil.
Personlig veileder
Forfatter og filosof.

I sin tid hadde de kristne to metoder for å få folk til å oppføre seg anstendig og kjærlig. Den ene gikk ut på å tilby frelse. Den andre på å skremme med Helvete. Det kan på eseldriverspråket oversettes til å true med pisk eller lokke med en gulerot.
Hvilken metode som var mest effektiv er usagt. Men mens den ene førte til folk som snakket med fugler og gikk på vannet, så førte den andre til heksebrenning, inkvisisjon og fordømmelse.

Skal vi finne veien tilbake til Paradis og redde miljøet på vår jord som har potensiale til å vær en Edens hage? Eller skal vi fortsette å ødelegge miljøet og dermed gjøre planeten stadig mere lik de gamle skrekkbildene av helvete? Skrekkbildene males på våre indre netthinner med bred pensel for å skremme oss til å slutte å kjøre bil, å fly og i stedet sykle gjennom iskalde snødrev på elsykkel vinterstid.

Jeg vil våge en påstand.

Miljøpartiet de grønnes inntog i Oslos «Byregjering» er en tristesse for milljøsaken.

Frihet fra livegenskap!

I Oslo kan de virke som miljøkampen blir drevet av noen med stort agg mot bilister og folk som har råd til å farte rundt i tide og utide. Det kan virke som om vi skal skremmes tilbake til en tid hvor mennesket var stedbundet og ikke kunne forflytte seg dit vi ville når det ville. På 1800 tallet holdt London på å synke hen i en forferdelig stank og forurensning. Sot fra vedfyring og møkk fra alle hestene var i ferd med å kvele byen. Til alt hell er mennesket genialt og har en velsignet evne til å finne nye løsninger når problemene blir akutte. Elektrisk strøm var en velsignelse. Det var en usigelig lettelse å få erstattet alle de dritende hestene med automobiler.

Må miljørensing være miljøødeleggende?
Mot alle odds er miljøpartiet de grønne for høyhus. Det er kanskje ikke så underlig at de er for vindmøller. Store konstruksjoner som er livsfarlig for fuglene, som vi jo er avhengig av for å bevare miljøet, og dessuten har er synsforurensende effekt av store dimensjoner. Som en amerikansk grønn aktivist sa. Jeg melder meg ut av miljøkampen hvis vi må ødelegge naturen for å bevare miljøet.

Samme gamle visa om at og om att og om att igjen.
Miljøpartiet synes for det meste å ta i bruk gamle løsninger for å møte nye problemer. De sprer frykt og sprayer oss med dårlig samvittighet. Menneskene er slik laget at det skal mye til for at vi frivillig gir fra oss friheter og privilegier.

Elbilen og andre nye løsninger
En av de flotte tingene som er gjort for miljøet i Norge, er å innføre spesielle ordninger og fordeler med å kjøre elbil. Det har ført til at salget av elbil i Norge er veldig høyt i forhold til andre land. Det at vi var så flinke med elbil ga svært mange en følelse av optimisme og en opplevelse av å kunne bidra på en måte som samtydig var hyggelig og berikende. Det kan være at mange følte misunnelse og mener at det bare er adelen i byene som har råd og mulighet til å ha en elbil, gjerne som bil nr.2. Men hva så? Hvis hensikten er å gjøre noe for miljøet, så er det jo det mest fantastiske å gjøre det på en måte som gjør verden bedre! Man blir jo kvitt lydforurensning sammen med eksosen. Det aller mest skremmende med at dette virker er antagelig tanken på at vi faktisk kan løse de problemene vi står overfor rent miljømessig, uten å måtte gå tilbake til fortidens levesett. Vi kan tenke at det finnes muligheter hvor vi ikke bare løser miljøproblemene, men samtidig gjør verden til et bedre, vakrere og bedre sted å leve. Det viktigste grunnlaget for å få til dette er to ting. Det første er en tro på menneskets evne til å finne løsninger og skape ny teknologi. Det andre er å kanalisere ressurser inn i dette arbeidet, samtidig som man sørger for at jordens overflod blir tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for at menneskene skal slippe å bruke så mye av sine ressurser og kvaliteter på å stoppe terror og katastrofer, som for det meste springer ut av fattigdom og undertrykkelse. Det er på samme måte som den gangen man varmet opp det meste med trær. Hvis man ikke hadde funnet kull, olje og strøm, så ville alle trærne vært hogd ned og brent opp. Den miljøkatastrofen unngikk vi gjennom å finne opp nye energiformer. Det å drive de redskapene vi trenger og liker med fornybar energi istedenfor fossilt brennstoff er helt klart veien vi må gå. Utviklingen av redskaper for direkte innhøsting av solenergi og bruk av ren energi i ting som biler er viktige ledd i denne prosessen.

Det blir langt viktigere å gjøre ting som gjør vårt forbruk miljøvennlig, enn å prøve å hindre oss i å leve i velstand og overflod. Grunnen er ganske enkel. Det er mye hyggeligere å leve i velstand og overflod enn fattigdom og forsakelse. Vi vil derfor tviholde på de godene vi har så lenge vi kan.
Veien å gå for å unngå miljøkatastrofen blir derfor å skape mere overflod og velstand!!!

For å få til det må man gjøre det lønnsomt for kapitalen og produsentene å skape, selge og utvikle det som er miljøvennlig. Det har aldri fungert å få til noe som helst gjennom å prøve å manipulere enkeltindividene til å få dårlig samvittighet og skyldfølelse. Metoden har vært brukt til å prøve å stoppe mennesket fra å drikke, ha sex og begjære sin nestes kone og asen. Som sagt helt uten suksess.

I øyeblikket har kanskje elbiler for kort rekkevidde. Men nettopp det at det blir økonomisk lønnsomt å produsere elbiler fører allerede til utvikling av batterier og materiale til å bygge bil av, som hele tiden flytter grenser. Hvis man sørger for å holde denne prosessen i gang, vil man snart ha produsert batterier som varer lengre enn en bensintank og som lar seg fylle opp på samme tid som det tar å kjøpe en pølse og en cola på energistasjonen. I løpet av kort tid vil denne forståelsen av alternative drivstoffmuligheter føre til forandringer på forbruk og forurensing som slippes ut av fly og cruisebåter. Istedenfor å tro at man kan få mennesket til å slutte å reise med ting som fly og bil, så kan man rett og slett gjøre det miljøvennlig.

Miljøkrisens verste fiende er de som overser at vi lever i et helhetlig miljø og må ta hensyn til dette i vår utfoldelse. Den nest verste er miljøkjempere som sprer negativitet, dårlig samvittighet, moralsk fordømmelse og fanatisk dyrking av det «primitive» liv. La oss holde muligheten åpen for et kreativt, fargerikt og raust samfunn som er preget av toleranse, miljømessig balanse, overflod av det materielle og en dyp forståelse av at vi er en del av hverandre og den samme helheten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *