Av Per Henrik Gullfoss
En av de tingene jeg virkelig verdsetter er trykke og talefrihet.
Sensur og formynderstaten er dessverre aldri lengre enn et steinkast unna.
Det morsomme er at pressen har ledet an i ramaskriket om å få på plass sensur. Det går under tittelen at de sarte og sårbare blant oss ikke tåler å høre om verdensbildet til en sjaman eller afrikansk trollmann.
Jeg føler meg dypt krenket over mye forskjellig. Blant annet fikk jeg høre som barn at jeg var født syndig og at jeg risikerte å komme til et sted hvor jeg ble torturert i all evighet, hvis jeg ikke trodde på det de andre fortalte meg.
Det er verre å høre at man blir alvorlig straffet for å bli født, enn d å få høre at man selv har ansvaret for det som skjer med en.
Den nye trenden er ikke bare at vi må beskyttes mot de som er farlige for oss. Nei vi må beskyttes mot oss selv. Hvis jeg har lyst til å lese boken til Shaman Durek, så må jeg beskyttes. Hvem vet hva som skulle skje hvis jeg fikk lese den? Bortsett fra at jeg vil miste all vett og fornuft, så ville jeg kanskje sitere noe grusomt fra den i en samtale med uskyldige ofre for min ignoranse, eller i media. Vel kanskje ikke så farlig allikevel, siden de som er imot boken allerede har sørget for å gi den umåtelig P.R. De tenker kanskje at jeg muligens vil kjøpe boka og gi den som trøstegave til noen kreftrammede barn, eller troppe opp på sykehuset og fortelle barna at de selv er ansvarlige for sykdommen sin?
Hvor angstridde og forskremte kan ellers så herdede journalister bli på grunn av at de skal skjerme meg og sørge for at jeg ikke får feilinformasjon som kan føre til at jeg trekker gale slutninger. Jeg kan hvile trygg i min beskyttede boble der jeg surfer rundt på nettaviser og andre steder på Internett. Der er jeg «heldigvis sikker» på at jeg ikke møter noen av de barna, eller de voksne, som kan blir såret, krenket og skadelidende av den slags informasjon som jeg allerede har fått. Oisann. Med et Internett fullt av brølaper og nettroll som skriker ut sine meninger hadde det kanskje vært bedre å lære å sortere ut hva man tar på alvor og tror på. Istedenfor å falle pladask ned til fote for mediatrollene som roper høyest. I I dette tilfellet har Cappelen Dam blitt seg sitt ansvar bevisst og sensurert bort utgivelsen av denne farlige boken.
Hurra for media som med dette har reddet oss fra vranglære om demoner.
Tilbake til dette med å bli beskyttet mot seg selv. Hvis jeg velger å tro at for mange sexpartnere fører til en flom av uønskede bakterier eller demoner i underlivet, så er det en ganske privat sak.
Pressen hevder at jeg må beskyttes mot villfarne sjelene som har en annen virkelighetsoppfatning, eller paradigme som det kalles blant de lærde, enn den rådende sannhet. Det som skremmer meg er ikke at de såkalt fornuftige menneskene som sitter på sin høye hest av etablert sannhet, reagerer med skrekk og angst på folk som har et annet virkelighetsbilde.
Om vi tror på at gud fikk den hellige ånd til å forføre en jordisk kvinne slik at hun fødte denne gudens eneste sønn, eller tror på at de kan snakke med alver og engler og har truffet skikkelser fra andre planeter enn jorden, er egentlig ikke så viktig. Det virkelig farlige er når de som besitter det rådende verdensbildet skal beskytte de andre fra seg selv. Vi har en lang og mørk historie hvor kirken forvaltet den ene absolutte og evige sannhet med hård hånd. Det kan virke som dagens, litt gammeldagse Newtonianske vitenskap, med god hjelp fra en «kritisk» presse og de mer tradisjonelle religionene som kristendom og Islam gjør det samme.
Det er vanskelig å forstå at andre kan ha et verdensbilde, som bygger på et helt annet enn ditt eget. Hvis du vurdere andres verdensbilde med målestokken til din sannhet, vil du selvfølgelig komme fram til at de fleste andre er spik spenna gærne. Jeg holder for så vidt muligheten for at vi alle er spik spenne gærne ganske åpen. Vi lever tross alt på en planet hvor krig og sult herjer og noen av de største industriene er narkotika, pornografi i alle varianter og smugling av truede dyrearter og fattige mennesker på flukt. Hvis vi ser på dette bildet med øynene fra en vilt fremmed rase ute i verdensrommet, så er det ganske skremmende og virker veldig primitivt. I slike øyeblikk, blir det uhyre viktig med tenke, tale og meningsfrihet. Vi trenger ikke å beskyttes fra hverken oss selv eller andre med skumle meninger og hensikter. Vi trenger å lære å stole på oss selv og finne ut hvordan vi kan bruke hodet, og eventuelt hjertet til å trekke de slutningene som passer for oss. For å få til det trenger vil alle «gærningene». Du vet slike som påstår at universet er en tilfeldighet og en maskin, eller ble skapt på syv dager av en mann med hvitt skjegg. Der burde det også være plass for de som tror på at bevissthet skaper virkelighet, at kjærlighet er sterk og at healing, akupunktur, astrologi, kornsirkler, sjelens eksistens og livet strekker seg ut over vårt jordiske opphold og rommer flere gåter, dimensjoner og lag av eksistens enn vi kan forestille oss. Du vet, den verden som en kvantefysiker daglig står oppe i og utforsker. Takk for meg, hvis noe har såret eller krenket deg i denne artikkelen, håper jeg at du selv tar ansvaret for det og ordner opp på den måten som er best for deg.
Siste kommentarer